I dagens verden er Paul Winsnes et tema som har fått enestående relevans. Siden oppstarten har den vakt stor interesse og har vært gjenstand for flere studier og forskning på ulike felt. Med tidens gang har Paul Winsnes utviklet seg og tilpasset seg endringer i samfunnet, og blitt et aktuelt tema som fortsetter å skape debatt og kontrovers. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Paul Winsnes, analysere dens innvirkning i dag og reflektere over dens betydning i den moderne verden.
Paul Winsnes | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 18. okt. 1794[1]![]() Drammen | ||
Død | 2. aug. 1889[1]![]() Drammen | ||
Beskjeftigelse | Prest, politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
Ektefelle | Hanna Winsnes (1817–ukjent)[2] | ||
Barn | Maren Winsnes Jens Henrik Winsnes | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Paul Winsnes (født 18. oktober 1794 i Drammen, død 2. august 1889[3] samme sted) var en norsk prest og stortingsrepresentant for Jarlsberg amt (1839–1847) og ordfører.
Han var sogneprest blant annet i Trysil, Hurdal, Valdres, Brunlanes (1830–45) og Vang i Hedmark (1845–). I Vang ble han også domprost. I Brunlanes var han kommunens første ordfører i perioden 1838-1846.[4]
Winsnes var gift med kokebokforfatteren Hanna Winsnes (1789–1872) og fikk med henne mange barn, blant andre Barbra Ring (1819–1907), som ble farmor til forfatterinnen Barbra Ring (1870–1955), og oldemor til skuespillerinnen og teaterinstruktøren Gerda Ring (1891–1999). En annen datter av Paul, Maren (1826–1910), som forble ugift og bodde hele sitt liv hos foreldrene, utga i 1881 romanen Prestens ansøgning.