I dag er Passiva et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Siden fremveksten har Passiva vært gjenstand for debatt, analyse og utforskning på ulike områder. Enten i politikk, vitenskap, underholdning eller populærkultur, har Passiva vist seg å være et aktuelt tema av allmenn interesse. Med tiden har dens innvirkning og relevans økt, og generert endeløse meninger, forskning og diskusjoner som søker å forstå dens innflytelse på dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi analysere i dybden viktigheten og betydningen av Passiva, og utforske dens forskjellige dimensjoner og aspekter som gjør det til et emne av interesse for alle.
Passiva (entallsform: passivum; engelsk: liability) er et regnskapsmessig uttrykk for regnskapsposter som inngår på kreditsiden i balanserapporten, det vil si egenkapital- og gjeldsposter, i et foretak. Passivasiden ligger til høyre i balanserapporten, mens motsatsen aktiva ligger til venstre.[1][2]
Passivasiden deles i tradisjonelle regnskapsoppstillinger inn i egenkapital og gjeld, hvor egenkapital videre deles inn i innskutt egenkapital og opptjent egenkapital. Gjeld deles videre inn i avsetning for forpliktelser, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld.[1] Skillet mellom kortsiktig og langsiktig gjeld, herunder forpliktelsene, følger samme retningslinjer som for skiller mellom anleggsmidler og omløpsmidler.[1]
Skillet mellom «annen langsiktig gjeld» og «avsetning for forpliktelser» går i korthet ut på at førstnevnte er krav rettet mot virksomheten via en transaksjon med eksterne parter, typisk en lånetransaksjon eller en annen form for finansieringstransaksjon.[1] «Avsetning for forpliktelser» er bokføringer som oppstår på bakgrunn av virksomhetens driftsrelaterte aktiviteter, som for eksempel pensjonsforpliktelse, utsatt skatt, restrukturering av virksomheten eller avsetning til utgifter forbundet med fjerning av produksjonsfasiliteter etter endt utvinning.[1]