Parsival

I våre dager er Parsival et tema som har fanget oppmerksomheten til mange i dagens samfunn. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Parsival blitt et relevant tema som dekker ulike områder av dagliglivet. Enten i arbeidslivet, personlig, akademisk eller sosial sfære, har Parsival betydelig påvirket måten mennesker samhandler og fungerer i den moderne verden. Ettersom Parsival fortsetter å utvikle seg, er det viktig å analysere dens innflytelse på ulike aspekter av det moderne livet og implikasjonene det har for fremtiden. I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Parsival og utforske dens dimensjoner, innvirkning og mulige utfordringer den gir i dagens samfunn.

Illustrasjon fra middelalderen

Parsival (også skrevet Parsifal, Percivale, Parzifal, Percival, Perceval, Peredyr) er en ung ridderhelt i mange riddersagn fra middelalderen og en av ridderne av det runde bord ved kong Arthurs hoff.[1]

Parsival er kjent fra Chrétien de Troyes og Wolfram von Eschenbachs gralsfortellinger. Parsival var sønn av ridderen Gamuret, som hadde falt i slaget ved Bagdad, og dronning Herselojde. Parsival ble oppfostret av sin mor ute i skogen, og ligner således på Lancelot som ble oppfostret av modergudinnen, damen i sjøen. Sagnene om Parsival forteller at han ble ridder mot morens ønske, som ikke ville at samme skjebne skulle hende ham som hans far, og døde rett etter at han dro til kong Arthur for å få ridderslaget. Parsivals hustru er Kondwiramur. Senere i sagnene drar Parsival for å finne den hellige gral.

Senere tekster av Wolfram von Eschenbach i eposet Parzival. Richard Wagner skrev operaen Parsifal i tre akter, basert på Eschenbachs epos, som ble oppført for første gang i Bayreuth i 1882.

Referanser

  1. ^ Parsival Arkivert 27. desember 2015 hos Wayback Machine.; The Camelot Project, University of Rochester