Pardannelse
I dagens verden har Pardannelse tatt en ledende rolle både i hverdagen og i den profesjonelle sfæren. Med fremskritt innen teknologi og globalisering har Pardannelse blitt et tema av konstant interesse, som genererer debatter, forskning og nye måter å tilnærme seg det på. Fra dens innflytelse på samfunnet til dens implikasjoner på økonomien, har Pardannelse påvirket på ulike måter, og transformert ikke bare måten vi samhandler på, men også måten vi tenker og forholder oss til miljøet. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante fasettene til Pardannelse, og analysere dens betydning og dens utvikling over tid.
Pardannelse betegner innen partikkelfysikk det fenomenet som inntreffer når et gammafoton (foton) passerer en stor ladd partikkel (atomkjerne); fotonet kan da bli omgjort til et partikkel-/antipartikkel-par. Fotonenergien må minst være lik den samlede hvileenergien til partiklene. Da er
der er den samlede kinetiske energien til partikkelen og antipartikkelen.
Eksempler på dette er et elektron-positron-par, et myon-antimyon-par eller et proton-antiproton-par. Dette kalles pardanning eller pardannelse. Massene til partikkelet og antipartikkelet er helt like, bare med motsatt fortegn eller ladning.[1]
Se også
Prosessen kan også gå motsatt vei, ved at et partikkel og et antipartikkel forsvinner, og det i stedet oppstår gammafotoner. Dette kalles annihilering.
Referanser
- ^ Callin, Petter et al(2012), Ergo Fysikk 2:255-256, Oslo: H. Aschehoug & Co.