I dagens verden har Paranoid personlighetsforstyrrelse blitt et aktuelt og viktig tema som vekker oppmerksomheten til mange mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i historien, sin innflytelse på kultur eller dens betydning på det vitenskapelige feltet, har Paranoid personlighetsforstyrrelse fanget interessen til mange. Gjennom årene har Paranoid personlighetsforstyrrelse spilt en betydelig rolle på ulike områder, og dens tilstedeværelse fortsetter å være relevant i dagens verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Paranoid personlighetsforstyrrelse, undersøke dens betydning, dens innvirkning og relevans i den nåværende konteksten.
Paranoid personlighetsforstyrrelse | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Område(r) | Psykiatri, psykologi | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | F60.0 | ||
MeSH | D010260 |
Det karakteristiske med paranoid personlighetsforstyrrelse (F60.0 i ICD-10) er sensitivitet og mistroiskhet overfor hva andre sier og gjør. Personer med paranoid personlighetsforstyrrelse er følsomme, sårbare og nærtakende. De oppfatter verden som uvennlig og farlig, er mistenksomme, alltid på vakt – og de forventer å bli utnyttet av andre.
Mennesker med paranoid personlighetsforstyrrelser er ofte fiendtlige, irritable og vrede. De har ikke alltid kontakt med egne følelser, alle feiltagelser og problemer tilskrives andre og de opplever ofte at de "alltid har rett".
De paranoide overvurderer som oftest sine egne evner og ligger ofte i strid med andre.
Disse karaktertrekkene vanskeliggjør sosiale og arbeidsmessige relasjoner.
Paranoide er ofte i strid med personer som har autoritet over dem, og de søker jobber der de er sin egen herre.
Under press kan paranoide ha paranoide psykotiske episoder.
Karaktertrekkene sees spesielt tydelig i situasjoner der det er nye krav og oppgaver.
Den paranoide betegnes ofte som sensitiv for de følelser av skam og skyld lett oppstår.
Man vet lite nøyaktig om hvorfor enkelte personer utvikler patologiske paranoide personlighetstrekk ut over at det er et komplisert samspill mellom genetiske og miljømessige faktorer.
For å oppfylle kriteriene for en paranoid personlighetsforstyrrelse skal man i tillegg til de generelle kriterier for personlighetsfortstyrrelse ha minst tre av følgende personlighetstrekk stabilt vedvarende over tid:
Mennesker med paranoid personlighetsforstyrrelser er vanligvis ikke psykotiske. De skiller seg fra paranoide schizofrene ved å ikke ha bisarre tankeforstyrrelser og hallusinasjoner. For mennesker som lever i vanskelige miljøer, som for eksempel rusmiljøer, kan det være vanskelige å skille mellom hva som er paranoiditet og hva som er adekvat skepsis til andre.
En individuell psykoterapeutisk behandling er ofte å foretrekke, men behandlingen er vanskelig å gjennomføre. Deltagelse i gruppeterapi er svært vanskelig for mennesker med paranoide personlighetstrekk. Det er sjeldent at disse menneskene selv oppsøker behandling. Det er viktig at pasienten føler verdighet og respekt fra behandler i den terapeutiske relasjonen. Hvis den paranoide føler seg ydmyket i vil det i betydelig grad vanskeliggjøre behandlingen. Det finnes lite dokumentasjon for at medikamentell behandling har positiv effekt på paranoide personlighetstrekk.