Papyrus Harris I

I dagens verden har Papyrus Harris I fått enestående relevans. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse på kultur eller sin relevans i det vitenskapelige feltet, har Papyrus Harris I blitt et tema av interesse for mange mennesker rundt om i verden. Når vi utforsker de ulike fasettene til Papyrus Harris I, er det viktig å diskutere betydningen, dens implikasjoner og de potensielle konsekvensene den kan ha på miljøet vårt. I denne artikkelen vil vi utforske Papyrus Harris I grundig og oppdage dens relevans i ulike områder av dagliglivet.

Papyrus Harris I er den lengste papyrusrull som hittil (2016) er blitt funnet. Den har en lengde på ca 42 meter.[1][2][3][4] Manuskriptet er fra ca. 1100-tallet f.Kr. og oppbevares på British Museum i London.

Manuskriptet

Papyrusrullen er oppdelt i fem avsnitt [4] med 117 kolonner og ca. 12-13 rader per kolonne. Teksten er skrevet i hieratisk skrift.[2]

De tre første avsnitt inneholder en liste over tempelbygg i forskjellige byer og andre gudegaver under farao Ramses III' regjeringstid under Egypts 20. dynasti.[4] Femte avsnitt er en historiedel med blant annet beskrivelser av Setnakhte, Ramses III, kampen mot sjøfolkene og beskrivelser av forskjellige nabofolk.[3] Manuskriptet slutter med Ramses III' død og sønnen Ramses IV' tiltreden. De første tre avsnitt har også bilder av Ramses III og av forskjellige guder.[4]

Manuskriptets arkivnummer i British Museums ambrosianske bibliotek er EA 9999/43.

Historie

Papyrusrullen er del av et større papyrusfunn på Nilens vestre flodbanke nær Medinet Habu i Egypt. Tilkomsten dateres til år 1151 f.Kr.[2].

I februar 1855 ble deler av funnet kjøpt av britiske Anthony Charles Harris og havnet i privat eie.[2] Harris stykket opp rullen i åtte deler. Etter Harris' død i 1869 la hans datter Selima Harris ut samlingen til salg. I 1872 ble hele samlingen kjøpt inn av Samuel Birch til British Museum der den finnes fortsatt.

Referanser

  1. ^ Le Papyrus Harris I, William J. Murnane, Journal of the American Oriental Society, Oct-Dec, 1999 issue (lest 20. april 2010)
  2. ^ a b c d Jstor.org (lest 20. april 2010)
  3. ^ a b Lutheran School of Theology, Chicago Arkivert 15. januar 2017 hos Wayback Machine. (lest 20. april 2010)
  4. ^ a b c d British Museum, London (lest 20. april 2010)

Eksterne lenker

Autoritetsdata