I dagens verden har Paleokonservatisme blitt et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Dens innvirkning sees i ulike aspekter av dagliglivet, fra teknologi til kultur og samfunn. Ettersom Paleokonservatisme fortsetter å utvikle seg og anta nye former, er det avgjørende å analysere dens innflytelse og forstå dens rolle i vår stadig skiftende verden. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Paleokonservatisme, fra opprinnelsen til dens nåværende virkning, med sikte på å gi et omfattende syn på dette fenomenet og dets relevans i dag.
Paleokonservatisme (førsteleddet paleo- kommer fra gresk og betyr «gammel») er en retning innenfor amerikansk konservatisme. Paleokonservatisme oppstod som en reaksjon på nykonservatismen i 1970- og 1980-årene. Paleokonservative anså seg for å tilhøre en mer klassisk og autentisk konservativ tradisjon enn de nykonservative.[1]
Begrepene «paleokonservative» og «neokonservative» knyttes til Paul Gottfried og Thomas Fleming, som i 1980-årene trakk opp denne skillelinjen i den amerikanske konservative bevegelsen.[1][2] Gottfried, Fleming, Mel Bradford og pressemannen Sam Francis ble viktige teoretikere, mens Pat Buchanan stilte seg i 1990-årene i spissen for en partipolitisk mobilisering.[1]
Paleokonservatismen vektlegger tradisjon og en kristen og nasjonal identitet, en begrenset statsmakt, og er kritisk til frihandel og storkapitalens makt i nærings- og samfunnsliv.[1][2] Paleokonservative er isolasjonister i utenrikspolitikken, i motsetning til de nykonservatives aktivisme, og ønsker en restriktiv innvandringspolitikk.[1]
Paleokonservatismen har blitt en inspirasjonskilde for trumpismen og alt-right-bevegelsen.[1]