Palaeoloxodon

I dagens verden har Palaeoloxodon fått enestående betydning. Enten det er på et personlig, faglig eller sosialt plan, har Palaeoloxodon blitt et tema av udiskutabel relevans. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Palaeoloxodon skapt omfattende debatt og vekket interessen til eksperter på ulike felt. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Palaeoloxodon, og analysere dens innflytelse på forskjellige aspekter av dagliglivet. Fra sine økonomiske implikasjoner til sin rolle i dagens samfunn, har Palaeoloxodon blitt et tema av interesse for forskere, akademikere og nysgjerrige. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i viktigheten av Palaeoloxodon og implikasjonene det har i samtiden.

Palaeoloxodon
Paleoloxodon recki
Nomenklatur
Palaeoloxodon
Matsumoto, 1924
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeryggstrengdyr
Klassepattedyr
Ordensnabeldyr
Familieelefanter
Alder tidlig pliocen–holocen
Økologi
Utbredelse: Afrika, Eurasia
Inndelt i
  • se egen seksjon

Palaeoloxodon er ei utdødd slekt med elefanter.

Disse elefantene ble tidligere regnet for å stå nær Elephas og ble til dels inkludert i denne slekta. Genetiske studier viser derimot at de er mer i slekt med Loxodonta, og Palaeoloxodon blir derfor nå regnet som ei egen slekt.[1][2]

Den eldste arten i slekta var Palaeoloxodon ekorensis som levde i Afrika i tidlig pliocen for 5,3–3,6 millioner år siden. Den var stamfar til den store Paleoloxodon recki i Afrika for 3,5–1,0 millioner år siden. Et eksemplar funnet ved Turkanasjøen hadde en skulderhøyde på 4,27 m og en vekt på 12,3 tonn. I Afrika ble P. recki opphavet til P. iolensis, som for 130 000 år siden selv ble erstattet av Loxodonta.[3]

Slekta spredte seg også til Eurasia der den mest kjente arten er skogelefant (P. antiquus), som fantes i Europa fram til siste isid. Andre arter fantes østover helt til Japan. Palaeoloxodon namadicus på Det indiske subkontinent kan ha vært et av de største landpattedyrene som noen gang har levd.[3]

På mange av middelhavsøyene oppstod det i pleistocen dvergarter med opphav i skogelefant. Den minste, Palaeoloxodon falconeri, hadde en skulderhøyde på bare 1,0–1,2 m.[4] Noen av dvergelefantene på middelhavsøyene har vist seg å tilhøre slekta Mammuthus og stammer derfor ikke fra skogelefant.[5]

Arter

Arter på fastlandet

De største Palaeoloxodon-artene
  • Palaeoloxodon ekorensis – Afrika
  • Palaeoloxodon recki – Afrika
  • Palaeoloxodon iolensis – Afrika
  • skogelefant (P. antiquus) - Europa, Vest-Asia
  • Palaeoloxodon huaihoensis – Kina, Taiwan
  • Palaeoloxodon namadicus – Det indiske subkontinent, kanskje også andre steder i Asia
  • Palaeoloxodon naumanni – Japan, kanskje også Kina og Korea
  • Palaeoloxodon turkmenicus – Turkmenistan

Arter på middelhavsøyene

Palaeoloxodon falconeri sammenlignet med et menneske
Skjelett av Palaeoloxodon falconeri
  • Palaeoloxodon cephallonicus – Kefallinia
  • Palaeoloxodon chaniensis – Kreta
  • Palaeoloxodon creutzburgi – Kreta
  • Palaeoloxodon cypriotes – Kypros
  • Palaeoloxodon falconeri – Sicilia og Malta
  • Palaeoloxodon lomolinoi – Naxos
  • Palaeoloxodon mnaidriensis – Sicilia og Malta
  • Palaeoloxodon tiliensis – Tilos
  • Palaeoloxodon xylophagou – Kypros

Referanser

  1. ^ M. Meyer m.fl. (2017). «Palaeogenomes of Eurasian straight-tusked elephants challenge the current view of elephant evolution». eLife. 6: e25413. ISSN 2050-084X. doi:10.7554/eLife.25413. 
  2. ^ E. Palkopoulou m.fl. (2018). «A comprehensive genomic history of extinct and living elephants». Proceedings of the National Academy of Sciences. 115 (11): E2566–E2574. ISSN 0027-8424. doi:10.1073/pnas.1720554115. 
  3. ^ a b A. Larramendi (2016). «Shoulder height, body mass, and shape of proboscideans» (PDF). Acta Palaeontologica Polonica. 61 (3): 537–574. ISSN 1732-2421. 
  4. ^ M.E. Scarborough (2022). «Extreme body size variation in Pleistocene dwarf elephants from the Siculo-Maltese Palaeoarchipelago: disentangling the causes in time and space». Quaternary. 5 (1). ISSN 2571-550X. doi:10.3390/quat5010017. 
  5. ^ N. Poulakakis m.fl. (2006). «Ancient DNA forces reconsideration of evolutionary history of Mediterranean pygmy elephantids». Biology Letters. 2 (3). ISSN 1744-957X. PMC 1686204 Åpent tilgjengelig. PMID 17148428. doi:10.1098/rsbl.2006.0467. 

Eksterne lenker


Autoritetsdata