Påskeaften

I dagens verden er Påskeaften et tema som har fanget alles oppmerksomhet, enten det er på grunn av dets historiske relevans, dets innvirkning på det moderne samfunnet eller dets innflytelse på utviklingen av teknologi. I århundrer har Påskeaften vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, og dens betydning fortsetter å øke. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Påskeaften, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag, med tanke på dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Vi vil også undersøke meninger og perspektiver til eksperter på feltet, med mål om å tilby en bred og omfattende oversikt over dette fascinerende temaet.

Markering av påskeaften i Brasil.

Påskeaften (latin Sabbatum Sanctum, «Hellige lørdag») er dagen før påskedag. Den har tradisjonelt blitt markert på en stille måte, gjerne med faste og meditasjon.

Den tidligste datoen for påskeaften er 21. mars og den seneste er 24. april. Påskeaften faller på 19. april i 2025, og på 4. april i 2026. Datoen bestemmes av påskeformelen.

På 300-tallet innførte man en tradisjon for at konvertitter fremsa sin offentlige trosbekjennelse denne dagen, før de ble tatt opp i kirken under påskevigilien. Men på 500-tallet hadde påskefeiringen forskjøvet seg slik at vigilien startet lørdag kveld, og man sluttet dermed med denne skikken.

På 800-tallet var det vanlig at vigilien startet allerede ved middagstid, og fra 1300-tallet var det vanlig at den ble feiret på forskudd på påskeaftens morgen. Senere har påskefeiringen blitt flyttet mot kvelden igjen. Blant protestantiske kirker er det mange som ikke feirer vigilien, og som dermed ikke har noen liturgi på påskeaften.

Katolsk feiring

Ordningen med vigiliemesse på morgenen ble i Missale Romanum fra 1570 slått fast som eneste tillatte ordning i Den katolske kirke.

I 1951 flyttet Pius XII vigilien tilbake til kvelden. Den skal ikke feires før mørkets frembrudd, og helst nær midnatt. Dermed er det på selve lørdagen, i kirkelig sammenheng regnet fra solnedgang langfredag til solnedgang lørdag ingen liturgi; en slik dag kalles aliturgisk. Dette er den eneste dagen katolikker ikke kan motta nattverd, bortsett fra de som er i dødsfare.

Litteratur