Owen Hargreaves

I dag ønsker vi å ta opp et svært relevant tema og av stor betydning for alle. Owen Hargreaves er et tema som har fanget oppmerksomheten til hele verden, generert debatter, motstridende meninger og endeløse refleksjoner. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene knyttet til Owen Hargreaves, analysere dens innvirkning på dagens samfunn og projisere mulige fremtidige scenarier. På samme måte vil vi søke å tilby en fullstendig og objektiv oversikt over Owen Hargreaves, og gi verdifull informasjon som inviterer til refleksjon og debatt. Uten tvil er Owen Hargreaves et tema som ikke etterlater noen likegyldige, så det er avgjørende å ta det opp fra et bredt og detaljert perspektiv.

Owen Lee Hargreaves, Owen Hargreaves
Owen Lee Hargreaves
Født20. jan. 1981[1][2][3]Rediger på Wikidata (44 år)
Calgary
BeskjeftigelseFotballspiller, kommentator Rediger på Wikidata
Utdannet vedLord Beaverbrook High School
NasjonalitetStorbritannia
Høyde180 centimeter
PosisjonMidtbanespiller
Ungdomsklubb
År
1994-1997


1997-2000		 Klubber
Calgary Foothills
Bayern München
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
2000-2007


2007-2011
2011–2012

Totalt​		 Bayern München

Manchester United

Manchester City
0		 145 (5)


27 (2)
1 (0)

199 (13)
Landslag
År
2000-2001
2006
2001–2008		 Lag
England U-21
England B
England		 Kamper (mål)
3 (0)
1 (0)
42 (0)
Owen Hargreaves på Commons

Owen Lee Hargreaves (født 20. januar 1981 i Calgary i Alberta i Canada) er en tidligere fotballspiller som spilte på FC Bayern München, Manchester United, Manchester City og Englands herrelandslag.

Hargreaves' foreldre emigrerte fra Storbritannia til Canada på begynnelsen av 1980-årene. Moren hans Margaret er fra Rhyl i Wales. Faren hans Colin er fra Farnworth i Lancashire, og spilte fotball på juniornivå for Bolton før han som attenåring emigrerte til Canada hvor han spilte fotball for Calgary Kickers. Owen Hargreaves er den eneste av sin søskenflokk på tre som er født i Canada.[4][5]

Owen Hargreaves ble vurdert for Canadas tropp til U17-VM i 1995, men ble ikke inkludert fordi treneren Tony Taylor mente da 14 år gamle Hargreaves var for fysisk umoden enda. Gjennom sin tyske klubbtrener Thomas Niendorf fikk Hargreaves prøvespille for Bayern München i oktober 1996. Bayerns president Franz Beckenbauer lot seg imponere av ham. Fra 1. juli 1997 begynte Hargreaves å spille for Bayern München.[6] 12. august 2000 debuterte han for Bayern München i Bundesliga.

Han debuterte på det engelske landslaget 15. august 2001, da England tapte 0–2 for Nederland på White Hart Lane. Denne kampen gjorde Hargreaves historisk da han ble den første til å representere "Three Lions" uten noensinne å ha bodd eller spilt klubbfotball i England.

Bayern München gikk med på å selge Hargreaves til Manchester United for om lag 200 millioner kroner med virkning fra 1. juli 2007. Hargreaves har spilt 249 kamper i sin klubbkarriere og scoret 12 mål (2 for Manchester United og 10 for Bayern München).

Karrieren i Manchester United startet bra, før han ble skadet og var ute i nesten 2 år i strekk.

Den 22. mai 2011 ble det klart at Manchester United ikke ville forlenge hans kontrakt med klubben, og ved sesongslutt forlot han Old Trafford. Ved overgangsvinduets siste dag den 31. august 2011 ble det klart at han skrev under på en kontrakt for naboklubben Manchester City FC. Han la opp for Manchester City etter 2011/2012 sesongen.

Karriere som spiller (alle kamper)

Klubb Kamper Mål Periode
Tysklands flagg Bayern München 218 10 2000-2007
Englands flagg Manchester United 39 2 2007-2011
Englands flagg Manchester City 4 1 2011-2012
Totalt 261 13 2000-2012

Referanser

  1. ^ Base de Datos del Futbol Argentino, oppført som OWEN LEE HARGRAVES, BDFA spiller-ID 46489
  2. ^ FBref, FBref spiller-ID 1b2b5b86
  3. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 201, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Andy McFarlane (4. juli 2007). «That's our boy». The Bolton News. Besøkt 31. desember 2022. 
  5. ^ «Interview - Owen Hargreaves». The Guardian. 31. mai 2004. Besøkt 31. desember 2022. 
  6. ^ Peter Kennedy (30. mai 2002). «Canadian rejection spurred player to top». The Globe and Mail. Besøkt 31. desember 2022. 

Eksterne lenker