Denne artikkelen analyserer betydningen av Oversjøisk kollektivitet i dagens samfunn. Oversjøisk kollektivitet har vært et tilbakevendende tema på ulike områder, fra politikk til teknologi, inkludert utdanning og miljø. Det er et tema som har skapt debatter, kontroverser og nye oppdagelser gjennom årene. Oversjøisk kollektivitet har vist seg å være grunnleggende i menneskers liv, og påvirket deres beslutninger, deres måte å leve på og deres måte å møte daglige utfordringer på. Denne artikkelen vil undersøke hvordan Oversjøisk kollektivitet har utviklet seg over tid og hvilken innvirkning det har hatt på samfunnet. I tillegg vil fremtidige projeksjoner av Oversjøisk kollektivitet og dens mulige innflytelse på hverdagen bli utforsket.
Oversjøisk kollektivitet, fransk: collectivité d'outre-mer (COM), er en type forvaltningsstatus Frankrike benytter for noen av sine oversjøiske besittelser som verken har status som oversjøisk territorium (territoire d'outre-mer, TOM) eller oversjøisk departement (département d'outre-mer, DOM). Statusen ble innført i 2003 og er regulert av paragraf 74 i Frankrikes grunnlov.[1]
Fem områder har status som oversjøisk kollektivitet:[2]
Disse har ulik grad av selvstyre og ulike selvstyreordninger.[1]
I tillegg anses Ny-Caledonia som oversjøisk kollektivitet sui generis.[3]
Kollektivitet | Beliggenhet | Hovedstad |
---|---|---|
![]() |
Polynesia | Papeete |
![]() |
Karibia | Gustavia |
![]() |
Karibia | Marigot |
![]() |
Nordvest-Atlanterhavet | Saint-Pierre |
![]() |
Sør-Stillehavet | Mata Utu |