I våre dager er Osloprisen et tema som har fått aktualitet på ulike områder av dagliglivet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Osloprisen blitt et sentralt diskusjons- og interessepunkt for mange. Både faglig og personlig har Osloprisen vekket nysgjerrighet og debatt om dens implikasjoner og konsekvenser. Enten i sosial, politisk, økonomisk eller vitenskapelig kontekst, har Osloprisen generert endeløse refleksjoner og forskning som søker å avdekke kompleksiteten og konsekvensene for dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante dimensjonene til Osloprisen og dens innvirkning på miljøet vårt.
Osloprisen er en pris som ble delt ut årlig av avisen NATT&DAG, første gang i 1989. I 2023 ble prisen delt ut for siste gang[1]; høsten 2024 ble det kunngjort at NATT&DAG skulle nedlegges.
Hvert år ble det delt ut priser i ulike kategorier.
I årenes løp varierte det hvilke typer priser som ble delt ut, men Årets stemme og Årets verste stemme var som oftest på listen, i tillegg til blant annet Årets musikk, Årets film, Årets litteratur, Årets scenekunst, Årets kunst, Årets debatt, Årets utested og Årets spistested. Hvert år ble det nominert tre kandidater innen hver kategori.
I 2023 ble det delt ut priser i ti kategorier.[1]