Orkesterjournalen

I dagens verden har Orkesterjournalen blitt et tema med stor interesse og relevans for samfunnet. Ved å lære mer om Orkesterjournalen kan vi bedre forstå dens innvirkning på livene våre og verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Orkesterjournalen, fra dens historie og utvikling, til dens praktiske anvendelser i hverdagen. I tillegg vil vi analysere hvordan Orkesterjournalen har påvirket ulike felt og sektorer, og dens rolle i fremtiden. Det spiller ingen rolle om du er ekspert på området eller bare ønsker å lære mer om det, denne artikkelen vil gi en fullstendig og oppdatert oversikt over Orkesterjournalen.

Orkesterjournalen september 1945.

Orkesterjournalen (etablert 1933) er et svensk tidsskrift om jazzmusikk, og også verdens mest langvarige jazztidsskrift. Over tid har den antatt betegnelsen OJ, som også kan bety om jazz.

Med Nils Hellström (1910–84) som tidlig redaktør antok OJ på 1930-tallet, en sentral rolle i utviklingen av svensk jazz, med kursvirksomhet, orkesterkonkurranser, og formidling mellom utøver, konsertsteder og plateforlag.[1] I 1948 var de sentrale i etableringen av Svenska Jazzriksförbundet. På 1950-tallet begynte Sveriges Radio jazzsendinger, med OJs journalister som medvirkende, eksempelvis Leif «Smoke Rings» Anderson og Ulf Linde.

OJ har siden 1955 forestått den årlige utdeling av Gyllene Skivan, en høythengende jazzpris for Sverige, under ledelse av mangeårig redaktør i etterkrigstiden, Harry Nicolausson.

Et utvalg kåserier fra OJ er å finne i Kåserier i Orkesterjournalen 1950-1953, av Ulf Linde & Lars Nygren.

Referanser

  1. ^ Lars Nilsen, Minnesmerker fra nrk.no den 20. august 2010, sist lest den 16. november 2017.

Eksterne lenker