Organisation de l’armée secrète
I denne artikkelen skal vi utforske virkningen av Organisation de l’armée secrète på dagens samfunn. I flere tiår har Organisation de l’armée secrète vært et tema av stor interesse for forskere, akademikere og eksperter på området. Over tid har Organisation de l’armée secrète spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av hverdagen, med innflytelse på politikk, økonomi, kultur og teknologi. Gjennom dyp og detaljert analyse skal vi undersøke hvordan Organisation de l’armée secrète har formet og transformert måten vi tenker, handler og lever på. I tillegg vil vi utforske de fremtidige implikasjonene av Organisation de l’armée secrète i en verden i stadig endring og utvikling.
| Organisation de l’armée secrète | |||
|---|---|---|---|
 | |||
.jpg) | |||
| Aktiv | 1961–1962 | ||
| Motiver | fransk kolonialisme | ||
| Ideologi | fransk nasjonalisme | ||
| Grunnlagt | 11. februar 1961 | ||
| Nedlagt | 1963 | ||
| Størrelse | 3 000 | ||
| Flagg | |||
 | |||
| Opphørt | 1963 | ||
Organisation de l'armée secrète (OAS; hærens hemmelige organisasjon) var en kortlevd nasjonalistisk, høyreekstrem, fransk, militant undergrunnsorganisasjon grunnlagt i januar 1961 under den algirske uavhengighetskrigen for å forhindre at Algerie ble uavhengig. Organisasjonen ble dannet av Pierre Lagaillarde, Jean-Jacques Susini og Raoul Salan, sammen med andre medlemmer av den franske armé og tidligere medlemmer av Fremmedlegionen. Organisasjonen forsøkte å likvidere president Charles de Gaulle flere ganger.
OAS ble dannet på grunnlag av eksisterende nettverk som kalte seg selv «kontraterrorister», «selvforsvarsgrupper» eller motstand. Disse hadde utført angrep på FLN i Algerie og deres støttespillere siden krigens start. Organisasjonen ble offisielt dannet i Madrid i januar 1961 av en gruppe franske politikere og offiserer som et svar på den franske folkeavstemningen om Algerie, organisert av Charles de Gaulle samme måned.
Etter Evian-avtalen i mars 1962 som garanterte Algeries uavhengighet og som markerte starten på utvandringen av pied-noirs, startet OAS en kampanje med attentater og bombeaksjoner for å stoppe den pågående politiske prosessen. Denne kampanjen kulminerte i millitæringeniøren og offiseren Jean-Marie Bastien-Thirys forsøk (med kodenavnet Charlotte Corday) på å drepe de Gaulle ved Petit-Clamart i 1962. Jean-Marie Bastien-Thiry ble henrettet i mars 1963. (Dette siste drapsforsøket på Gaulle ble popularisert og brukt som utgangspunkt i filmen Sjakalen fra 1973.)
OAS har fortsatt tilhengere i den nasjonalistiske bevegelsen. I juli 2006 forsøkte noen OAS-tilhengere å tenne flammen ved Den ukjente soldats grav til minne om massakren i Oran 5. juli 1962.[1]
Referanser
- ^ Les nostalgiques de l'Algérie française ont la dent dure, in Le MatinDZ, 13 October 2007 (fransk)