I denne artikkelen skal vi utforske temaet Ordre des Arts et des Lettres og dets innvirkning på vårt moderne samfunn. Ordre des Arts et des Lettres er et skin som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster, og dens relevans har bare vokst de siste årene. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike fasetter av Ordre des Arts et des Lettres, fra historien og utviklingen til dens implikasjoner i dagens verden. Gjennom detaljert analyse håper vi å belyse dette emnet og gi leserne våre en dypere forståelse av Ordre des Arts et des Lettres og dens betydning i den moderne verden.
L’Ordre des Arts et des Lettres, norsk Ordenen for kunst og litteratur, er en fransk orden, som tildeles av det franske kulturdepartementet for å belønne «dem som har utmerket seg gjennom kreativitet innen kunst eller litteratur eller gjennom bidrag som har spredt fransk kunst og litteratur i verden». Den ble innstiftet innstiftet 2. mai 1957.
Ordenen er en av dem som overlevde reorganiseringen av ordensvesenet i Frankrike i 1963, da antallet ministerielle ordener ble sanert og samlet i Den nasjonale fortjenstorden. Ordenen for kunst og litteratur rangerer etter Ordenen for sjøfartsfortjenester, som den sjuende og siste av ordenene i Frankrikes ordensvesen av i dag. Den forvaltes av kulturdepartementet med Frankrikes kulturminister som øverste ansvarlige. Innstillinger om tildeling behandles av et ordensråd. Dette består av tolv representanter fra kulturdepartementet, en fra hver av departementets hovedområder tilsvarende kultursektorer, en representant for Æreslegionens kanselli og tolv framtredende forfattere og kunstnere.
Ordenen for kunst og litteratur er inndelt i tre grader.
Også andre ministerielle ordener i Frankrike har tre grader, mens Æreslegionen og Den nasjonale fortjenstorden er inndelt i fem grader.
Ordenstegnet for Ordenen for kunst og litteratur består av et grønnemaljert kors med åtte doble armer med kuler på spissene, forbundet ved arabesker. Midtmedaljongen består av de sammenflettede bokstavene A og L. Medaljongens bord bærer omskriften «ORDRE DES ARTS ET DES LETTRES». Baksiden bærer en avbildning av republikkens personifikasjon, populært kalt Marianne. Ordenstegnet er opphengt i båndet i en krans. For kommandører og offiserer er ordenstegnet i gull, for riddere i sølv. Ordenstegnene er ellers like, bortsett fra i størrelse og ved at de er opphengt i bånd av forskjellig utforming. Kommandører bærer ordenstegnet i bånd om halsen. Offiserer bærer ordenstegnet i et nedvendt bånd med rosett, riddere uten, begge på venstre side av brystet. Ordensbåndet er grønt med fire smale hvite striper.
Insigniene er utformet av kunstneren Raymond Subes.
ridder | offiser | kommandør |
---|---|---|
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
Ordenen for kunst og litteratur tildeles personer som, i eller utenfor Frankrike, har utmerket seg med sitt kunstneriske virke eller ved sitt forfatterskap. Tidligere ble ordenen De akademiske palmer benyttet til belønning også av kulturell og kunstnerisk virksomhet, men denne ble etter opprettelsen av Ordenen for kunst og litteratur begrenset til å hedre innsats for utdannelse på alle trinn fra grunnskole til universitetsnivå.
En person utnevnes i regelen alltid til ordenens laveste grad og kan deretter forfremmes en eller to ganger, avhengig av om vedkommende har bidratt med ytterligere kunstnerisk eller litterær innsats. Utnevnelse skjer etter dette først til riddergraden. En må være minst 30 år før utnevnelse kan finne sted. Deretter kan forfremmelse skje etter minimum fem år som innehaver av en lavere grad. Utenlandske statsborgere bosatt i andre land omfattes ikke av reglene om forfremmelse fra lavere til høyere grad og kan utnevnes direkte til også de høyere gradene. Unntak fra disse reglene kan i særlige tilfeller også gjøres for franskmenn, dersom ordensrådet går inn for det.
Ved innstiftelsen i 1957 ble det satt begrensninger på antallet årlige utnevnelser, med antallet kommandører begrenset til 20, offiserer til 60 og riddere til 200. Dette er senere utvidet, slik at det nå årlig kan utnevnes 50 kommandører, 140 offiserer og 450 riddere. Utenlandske statsborgere, som også bor utenlands, kommer i tillegg og omfattes ikke av begrensningene. Utenlandske statsborgere som bor i Frankrike behandles likevel som om de var franske og omfattes dermed av begrensningene. Medlemmer av nasjonalforsamlingen kan ikke tildeles ordenen så lenge de er innvalgt.
Forslag om tildeling rettes til kulturministeren, som søker råd fra prefekten i departementet der den nominerte bor. Nominasjoner av utlendinger behandles av utenriksdepartementet. Nye tildelinger til franskmenn kunngjøres 1. januar og 14. juli. Tildeling til utlendinger kunngjøres separat.
Ordenen for kunst og litteratur er også tildelt nordmenn. Blant disse er Ingeborg Moræus Hanssen, som ble utnevnt til ridder i 1988 og forfremmet til kommandør i 1999,[1] og Lars Roar Langslet, som i 1986 ble utnevnt til kommandør for å ha utbredt forståelsen for fransk kunst og litteratur.[2] Også Ole Henrik Moe er også utnevnt til kommandør.[3]
Arne Hestenes[4] og Liv Ullmann[5] er begge utnevnt til offiser av ordenen.
Bentein Baardson,[6] Erik Bjørnskau,[7] Haaken A. Christensen,[8] Lars Saabye Christensen,[9] Eyvind Hjelmtveit,[10] Johan Kaggestad,[11] Vigdis Lian,[12] Annie Mowinckel,[13] Carl Nesjar,[14] Johnny Ramm,[15] Svein Erik Søland,[14] Kiki Sørum[16] Dordi Skuggevik Tande[17] Oscar Klingenberg[18] og Erik Aasheim[19] er alle utnevnt til riddere.