I denne artikkelen vil Ordenstall bli analysert i detalj, og ta for seg dens ulike fasetter, dens innvirkning på samfunnet og dens relevans i dag. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid har Ordenstall spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil ulike perspektiver bli utforsket som vil tillate oss å bedre forstå betydningen og betydningen av Ordenstall i dag. På samme måte vil dagens trender knyttet til Ordenstall bli undersøkt og dens rolle i fremtiden vil bli reflektert over.
Ordenstall beskriver nummer i en rekke og kalles derfor også rekketall. Første er ordenstallet som viser til nummer én i en rekke.
I nynorsk følges første av andre, mens bokmål har alternativet annen i tillegg til andre. Deretter følger tredje, fjerde, femte osv.
Ordenstall skrevet med tall må etterfølges av punktum.
Eksempler: 4. juli, 17. mai, 51. bataljon.
På andre språk – og tidligere også på norsk – er det vanlig å skrive det suffikset som legges til tallordet for å gjøre det til et ordenstall (suffikset skrives da gjerne i forhøyet skrift).
Eksempler:
For kongelige personer, er det vanlig å bruke romertall for å skrive ordenstall. Slik får vi Harald V (Harald den femte) eller Ludvig XVI av Frankrike (Ludvig sekstende av Frankrike).