I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Oppmerksomt nærvær, som har vakt stor interesse og debatt de siste årene. Oppmerksomt nærvær har vakt nysgjerrighet hos forskere, akademikere og allmennheten, på grunn av sin relevans på ulike samfunnsområder. Fra dens innvirkning på økonomi, politikk, kultur, til dens innflytelse på folks daglige liv, har Oppmerksomt nærvær blitt et sentralt diskusjonstema og refleksjon. På denne måten vil vi analysere ulike perspektiver og meninger om Oppmerksomt nærvær, med sikte på å tilby en bred og berikende visjon om dette temaet som er så relevant i dag.
Oppmerksomt nærvær (av engelsk: mindfulness): «evnen til å være våken i nået» (Nilsonne, 2005, s. 19, sitat).
Nilsonne (2005, s. 20, fritt gjengitt) fremhever fire grunnleggende prosesser for oppmerksomt nærvær: (a) observere – være oppmerksom på hendelser, følelser og tanker, (b) beskrive – sette ord på for oss selv det vi har oppmerksomheten rettet mot, (c) ikke dømme – unngå verdivurderinger, og (d) delta – være en smidig og spontan deltager i det som skjer her og nå. Kabat-Zinn (1994, s. 3, fritt gjengitt) beskriver mindfulness (norsk: «oppmerksomt nærvær») som å være i kontakt med den vi er her og nå, og slik tillate oss selv å "våkne opp" fra en slags sovende tilstand hvor vi handler, tenker og føler på autopilot, styrt av automatiske og ubevisste indre prosesser.
Oppmerksomt nærvær er et nøkkelbegrep innenfor buddhistisk meditasjon (Kabat-Zinn, 1994, s. 4), og er på tradisjonelt vis en østlig meditasjonsteknikk og filosofi. På grunn av legen Jon Kabat-Zinn sine leksjoner har det videre blitt populært, ikke bare innenfor selvhjelpsverden, men innen moderne psykologi og terapi. Brukt innenfor moderne psykoterapeutisk behandling har man beholdt det psykologiske og fenomenologiske innholdet i begrepet og den praktiske teknikken, uten å nødvendigvis trekke inn den buddhistiske verdensanskuelsen eller de religiøse antagelsene som buddhistene knytter til mindfulness-begrepet.