Opéra-ballet

I dag er Opéra-ballet et tema med stor relevans i samfunnet. Siden fremveksten har den fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og interesser. Enten på grunn av sin innvirkning på populærkulturen, sin innflytelse på det vitenskapelige feltet eller dens betydning i hverdagen, har Opéra-ballet blitt et tema som ikke går ubemerket hen. Gjennom årene har det generert debatter, forskning og fremskritt som har forandret måten vi forstår verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Opéra-ballet, dens utvikling over tid, dens betydning i dag og dens mulige innflytelse i fremtiden.

Opéra-ballet («Ballettopera») er en operasjanger fra den franske barokken.

En typisk opéra-ballet består av en prolog fulgt av flere uavhengige akter (entrées) som ofte er løselig gruppert rundt et enkelt tema. Aktene kan også oppføres enkeltvis og ble da kalt actes de ballet.

Ballettopera inneholder mer dansemusikk enn Lullys tragédie en musique og plottene er ikke nødvendigvis hentet fra antikkens mytologi. De kan også inneholde komiske elementer.

Som det første verket i sjangeren regnes Pascal Collasses Ballet des saisons (1695), mens André Campra med L'Europe galante (1697) skapte det mest kjente. Jean-Philippe Rameau skrev flere operaballetter, som Les Indes galantes (1735) og Les fêtes d'Hébé (1739). Joseph Bodin de Boismortier skrev også en kjent opera i sjangeren, Don Quichotte chez la Duchesse (1743).

Kilder

Litteratur

  • James R. Anthony: "Opéra-ballet" i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, 2. utgave, Stanley Sadie (red). London 2001: Macmillan. ISBN 9781561592395 (hardcover). OCLC 419285866 (eBook)
  • Elizabeth M. Bartlet: "Opéra-ballet", bind. 3, s. 683f, i The New Grove Dictionary of Opera, 4 bind, Stanley Sadie (red). New York: Grove. ISBN 9781561592289.
  • Jane Bellingham: "opéra-ballet", s. 862, i The Oxford Companion to Music. Alison Latham (red). Oxford: Oxford University Press. ISBN 9780198662129.