I denne artikkelen skal vi grundig utforske temaet Onsøy prestegjeld og dets innvirkning på det moderne samfunn. I flere tiår har Onsøy prestegjeld vært gjenstand for debatt, forskning og utvikling, og har påvirket flere aspekter av dagliglivet. Gjennom årene har Onsøy prestegjeld utviklet seg og tilpasset seg nye trender og teknologier, og blitt et relevant tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. Slik sett er det avgjørende å forstå rollen som Onsøy prestegjeld spiller i vårt nåværende samfunn, samt analysere implikasjonene på sosialt, politisk, økonomisk og kulturelt nivå. Gjennom denne artikkelen vil vi ta for oss ulike perspektiver og meninger om Onsøy prestegjeld, med mål om å tilby en global og komplett visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
Onsøy prestegjeld (Onsø Prestegjeld) var et prestegjeld tilhørende fra 1816 Vestre Borgesyssel prosti og fra 1973 Fredrikstad domprosti, i Borg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet tidligere Onsøy kommune i Østfold fylke, og hovedkirken var Onsøy kirke.
Onsøy prestegjeld og dets sogn er nå en del av Fredrikstad kirkelige fellesråd underlagt Fredrikstad domprosti.
Óðinsey sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet,[1] Den opprinnelige romanske steinkirken, Odinseyjar kirkja, antatt å være fra 1200-tallet hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor samt et vesttårn, stod på gården Kolberg nordre, derav også omtalt i Biskop Eysteins jordebok fra 1397 som Kolbergs kirkja. I 1877 ble denne erstattet av en teglkirke reist på samme sted.[2] Onsøy prestegård ligger en drøy kilometer nordøst for kirken.
Onsøy prestegjeld går antakelig tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirker i Onnsøe præstegield:
Det er oppført i Skattematrikkelen 1647 som Onnsøe sougen i Onnsøe lehn.
Onsøy prestegjeld dannet grunnlaget for Onsøy formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[4]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[5]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[6]