I dagens verden har One True Thing blitt et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker rundt om i verden. Med utviklingen av vitenskap og teknologi har One True Thing posisjonert seg som et sentralt tema innen ulike kunnskapsområder, og generert debatter, forskning og nye funn som har påvirket samfunnet betydelig. Fra sin opprinnelse til i dag har One True Thing markert et før og etter på ulike områder, og generert store endringer og transformasjoner som har hatt innvirkning på måten vi forstår verden på. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj virkningen og betydningen av One True Thing, analysere dens innflytelse i ulike sfærer av dagliglivet og mulige implikasjoner det har for fremtiden.
One True Thing | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Utgivelsesår | 1998 | ||
Prod.land | USA | ||
Lengde | 127 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Carl Franklin | ||
Produsent | Jesse Beaton Leslie Morgan Harry J. Ufland William W. Wilson III | ||
Manusforfatter | Karen Croner | ||
Basert på | One True Thing av Anna Quindlen | ||
Musikk | Cliff Eidelman | ||
Sjeffotograf | Declan Quinn | ||
Klipp | Carole Kravetz | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | |||
Annen informasjon | |||
Budsjett | 30 millioner dollar | ||
Totalomsetning | 26,6 millioner dollar[1] | ||
Distributør | Universal Studios | ||
Premiere | |||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
One True Thing er en amerikansk dramafilm fra 1998, regissert av Carl Franklin. Filmen handler om en travel karrierekvinne som må sette livet sitt på vent for å ta seg av sin kreftsyke mor. Manuset til Karen Croner er basert på Anna Quindlens roman One True Thing. Både romanen og filmen er basert på en sann historie om Anna Quindlen og hennes mor, Prudence Pantano Quindlen, som døde av eggstokkreft i 1972.
Meryl Streep, Renée Zellweger, William Hurt og Tom Everett Scott spiller hovedrollene. Bette Midler synger temalåten «My One True Friend», som spilles over rulletekstene. Låten ble utgitt på Midlers studioalbum Bathhouse Betty (1998). Filmen ble spilt inn i Morristown, Maplewood og Princeton University.
Streep ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen i filmen, men den gikk til Gwyneth Paltrow for Shakespeare in Love.[2]
Journalisten Ellen Gulden (Renée Zellweger), utdannet fra Harvard og skribent i bladet New York, har rykte på seg for å være tøff, konkurranselysten, kaldblodig og usentimental. Moren Kate (Meryl Streep) er det motsatte; hun er en varmhjertig og åpen kvinne som trives utmerket med sitt forstadsliv. Ellen ser ned på hennes daglige liv med syklubber, kakebaking og veldedighetsarbeid. Ellen og moren hadde aldri et nært forhold under oppveksten, og hun har som voksen et langt bedre forhold til sin far (William Hurt), en dyktig akademiker som hun alltid har sett opp til. Ellens kjærlige og følsomme bror Brian (Tom Everett Scott) ligner mer på moren.
Når moren får kreft, blir Ellen bedt om å komme hjem for å hjelpe familien gjennom krisen. Hun ofrer sin karriere og reiser meget motvillig hjem. Hjemme blir familieforholdet satt i et nytt perspektiv. Moren er kanskje sterkere enn hun begir seg ut for å være, og faren er kanskje ikke den perfekte rollemodellen Ellen trodde han var.