I denne artikkelen skal vi utforske temaet Ondulering i dybden, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra dens historiske relevans til dens innvirkning på det moderne samfunnet, har Ondulering vært gjenstand for debatter og diskusjoner på ulike områder. Gjennom disse sidene vil vi analysere opprinnelsen, utviklingen og dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Fra hans manifestasjoner i populærkulturen til hans engasjement i politiske og sosiale spørsmål, har Ondulering satt et uutslettelig preg som fortjener å bli utforsket i detalj. I tillegg vil vi ta for oss de ulike perspektivene og meningene om Ondulering, for å kunne tilby en helhetlig og komplett visjon om dette fenomenet.
Ondulering (fra fransk onde som betyr «bølge»)[1] er å legge håret i en bølgeformet frisyre. Å vannondulere er å bølgelegge, krølle og frisere håret mens det er vått. Ondulert hår kan lages med en krølltang.
Å gjøre hår krøllete har lange tradisjoner, for eksempel ved å væte og flette det stramt. I visse perioder har også skjegg fått samme behandling. Siden 1600-tallet har metallstaver og krølltenger blitt tatt i bruk. Da det på 1870-tallet det mote i Vesten med mer naturtro krøller og lokker istedenfor sterkt krusete frisyrer som lenge hadde vært vanlig, ble det utviklet spesialkonstruerte tenger som var tilpasset den nye stilen. Frisøren Marcel Grateau (1852–1936) eller Francois Marcel skal ha oppfunnet metoden med varme krølltenger 1872 eller 1875 og gitt navn til den engelske betegnelsen marcelling eller the Marcel Wave. Moten holdt seg i over femti år.[2]
I 1906 oppfant Karl Ludwig Nessler (1872–1951) det første apparatet for å lage permanentkrøller. I 1924 kom elektriske tenger der en kunne regulere varmen.[2]