I denne artikkelen vil vi utforske Omar Bradley fra forskjellige perspektiver, og fordype oss i dens betydning, innvirkning og relevans på forskjellige områder. Omar Bradley er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter og entusiaster, og har skapt debatt og refleksjon rundt dets implikasjoner. Gjennom disse sidene vil vi analysere nøkkelaspektene ved Omar Bradley, fra dens historie til dens utvikling i dag, inkludert dens innflytelse på samfunnet og dens fremtidige projeksjon. Gjennom intervjuer, analyser og vitnesbyrd har vi som mål å belyse Omar Bradley og tilby leseren en komplett og berikende visjon om dette temaet som er så aktuelt i dag. Bli med oss på denne spennende reisen gjennom universet til Omar Bradley!
Omar Nelson Bradley (født 12. februar 1893 i Clark i Missouri, død 8. april 1981 i New York City) var en amerikansk offiser (general) under andre verdenskrig og Koreakrigen. Da det amerikanske postvesen 5. mai 2000 utstedte en serie frimerker med «Distinguished Soldiers», var Bradley inkludert i denne. Han hadde kallenavnet «The G.I.'s General» («soldatenes general»).[trenger referanse]
Han ble uteksaminert fra United States Military Academy i West Point i 1915, en årgang som skulle levere en rekke generaler, også omtalt av militærhistorikere som «årgangen som stjernene falt på».[trenger referanse] Bradley fikk etterhvert graden General of the Army, som er den nest høyeste i USA.
Bradley var en av USAs fremste generaler under andre verdenskrig og var blant annet sjef for 2. armekorps under kampene i Nord-Afrika og invasjonen av Sicilia i 1943. Videre var han sjef for Den amerikanske 1. armé ved invasjonen i Normandie og fra 1. august 1944 sjef for 12. armégruppe.
Det var under Bradleys ledelse at de allierte stoppet den tyske Ardenneroffensiven i desember 1944-januar 1945.
Etter andre verdenskrig var han i perioden 1949-53 den første Chairman of the Joint Chiefs of Staff, og han ble utnevnt til fem stjernes general (General of the Army) 1950 som den siste av totalt fem.[trenger referanse] Som leder for forsvarsstaben ledet han den amerikanske krigføringen under Koreakrigen 1950-53 og det var han som drev igjennom beslutningen og å avskjedige general Douglas MacArthur fra stillingen som øverstkommanderende i Korea.[trenger referanse]
Han offentliggjorde sine memoarer i 1951, og fant der anledning til å kritisere Field Marshal (feltmarskalk) Montgomerys påstander i 1945 om at det var han som hadde sikret seieren over tyskerne i Ardenneroffensiven.[trenger referanse]
Bradley tilbragte sine siste år ved William Beaumont Army Medical Center ved Fort Bliss i Texas.
Den 1. desember 1965 døde Bradleys hustru Mary av leukemi. Han møtte Esther Dora «Kitty» Buhler, og giftet seg med henne den 12. september 1966.
I 1970 var Bradley konsulent for filmskaperne av filmen Patton – menneske og soldat. I filmen blir Bradley selv spilt av skuespilleren Karl Malden. Den stemmer godt overens med Bradleys syn på general Patton: Beundring av hans aggressive pågangsmot og seiersvilje, men implisitt kritisk til hans egoisme og påståtte likegyldighet til tapene under Sicilia-felttoget.[trenger referanse]
Bradley ble i 1977 tildelt Presidentens frihetsmedalje.