I denne artikkelen utforskes virkningen av Olfert Fischer (1747–1829) på ulike aspekter av dagens samfunn. Den analyserer hvordan denne påvirkningen har formet måten vi samhandler, tenker og forholder oss til miljøet vårt på. Olfert Fischer (1747–1829) har vært gjenstand for debatt og studier innen ulike kunnskapsfelt, fra psykologi til økonomi, inkludert politikk og teknologi. Gjennom historien har Olfert Fischer (1747–1829) spilt en avgjørende rolle i utviklingen av menneskeheten, og dens relevans fortsetter å være til å ta og føle på i dag. Denne artikkelen diskuterer omfanget av Olfert Fischer (1747–1829) i detalj og undersøker dens implikasjoner for vår samtidsverden.
Olfert Fischer | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 4. aug. 1747[1]![]() København | ||
Død | 18. feb. 1829[1]![]() København | ||
Beskjeftigelse | Marineoffiser ![]() | ||
Far | Olfert Fas Fischer | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Troskap | Danmark-Norge | ||
Militær grad | Viseadmiral, viseadmiral | ||
Deltok i | Revolusjonskrigene, Angrepet på Københavns red, Napoleonskrigene | ||
Johan Olfert Fischer (født 4. august 1747, død 18. februar 1829) var en dansk sjøoffiser og admiral, kjent for å ha kommando over de dansk-norske sjøstridskreftene under angrepet på Københavns red den 2. april 1801.
Fischer var sønn av Olfert Fischer (1700–1761) og ble kadett i 1763. Han reddet besetningen på sitt linjeskip «Oldenborg» i 1799, i en storm ved Kappstaden ved å strandsette det, hvorved skipet nok ble tapt, men besetningen reddet.
Fischer hadde den øverste kommandoen over de dansk-norske sjøstyrkene i forsvaret av København i 1801, under det som i Danmark kalles «Slaget på Reden». Under disse kampene ble han såret av en tresplint i hodet. Mange år senere fikk han en posisjon som en av Danmarks største sjøhelter for sin angivelige innsats, og det ble hevdet at han til tross for at han var såret hadde vært en ualminnelig dyktig anfører for de dansk-norske styrkene under de vanskelige forholdene. I årene like etter Slaget på Reden fikk han imidlertid år kun mindre oppgaver. Etter 62 års tjeneste i flåten ble han utnevnt til viseadmiral i 1825.
Hans karriere og en pinlig rettssak mot ham er gjennomgått av museumsinspektør og forsker Jakob Seerup i boken Danske største søhelte (2010). Gjennomgangen førte til at synet på Olfert Fischer ble endret; Seerup påpekte blant annet at samtiden neppe hadde ansett som en helt etter slaget i 1801, og at da en engelsk delegasjon ble sendt ut av Englands øverstkommanderende Lord Nelson for å forhandle med Danmark-Norge, henvendte delegasjonen seg ikke til Fischer, som var Lord Nelsons likemann. Delegasjonen tok i stedet kontakt med den danske kronprinsen, og Jakob Seerup fremholder at dette var en desavouering av Fischers autoritet.[2]
Fischer ligger begravet ved Reformert kirke i København.