Ole Fyrand

I denne artikkelen vil vi utforske og analysere virkningen av Ole Fyrand på ulike aspekter av samfunnet og dagliglivet vårt. Ole Fyrand har vært et tema for interesse og debatt i nyere tid, skapt kontroverser og vekket interessen til ulike deler av befolkningen. Siden fremveksten har Ole Fyrand generert spekulasjoner, teorier og refleksjoner om dens innflytelse på ulike områder, fra økonomi til kultur. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å belyse de ulike synspunktene og perspektivene rundt Ole Fyrand, med mål om å gi våre lesere en bred og berikende visjon om dette fenomenet.

Ole Fyrand
Født4. apr. 1937[1]Rediger på Wikidata
Drammen[2]
Død30. des. 2017[2]Rediger på Wikidata (80 år)
Oslo
BeskjeftigelseLege, professor, sakprosaforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (–1977)
Universitetet i Basel
NasjonalitetNorge
UtmerkelserBooth-prisen (2002)[3]

Ole Lennart Fyrand (1937–2017) var en norsk lege og professor med hud og hudsykdommer som spesialfelt. Han var i mange år ansatt ved Rikshospitalets hudavdeling og utgav en rekke fagbøker innen sitt spesialfelt.

Fyrand studerte medisin i Basel, Wien og Berlin i 1960-årene. Han tok en doktorgrad i patologi i Basel før han vendte tilbake til Norge.[4] I 1977 tok han en doktorgrad om hudsykdommen psoriasis.[5]

Han startet yrkeskarrieren som distriktslege i Nord-Sverige og i Svolvær og var også ett år ved sykehus i Basel. I 1971 reiste han tilbake til sitt hjemstede og var resten av sitt yrkesaktive liv ansatt ved Rikshospitalets hudavdeling. Her var han dosent, senere avdelingsoverlege og professor.[6]

Han markerte seg som en forkjemper for pasientrettigheter og uttrykte skepsis til byråkrati og overstyring av leger og sykehus.[7] I 1999 var han fast deltager i Marit Christensens aktualitetsprogram Apropos. Han har også flere ganger gjestet NRKs Frokost-TV og TV 2s God morgen Norge.[7]

Han var i en periode leder i hudlegenes forening, Norsk forening for dermatologi og venerologi, der han senere ble æresmedlem.[8]

I 2002 ble han hedret med Frelsesarmeens hederspris, Booth-prisen, for sitt utrettelige engasjement gjennom mange år for menneskeverdet, spesielt for de svakeste i samfunnet. I begrunnelsen skrev juryen at «Ole Fyrand er en tydelig stemme for de svakeste i samfunnsdebatten, i fagmiljøer og i mediebildet. I det stille har han i mange år vært frivillig lege for gatas folk, på Feltpleien hos Frelsesarmeen i Urtegata».[9]

Privatliv

Fyrand ble gift i 1965 med lærerinne Birgitta Knudsen. De bodde lenge i Drammen, men flyttet til Oslo i 1987.[9]

I 2008 fikk han en demensdiagnose. Hans kone valgte å gå ut med dette til offentligheten og brukte sin manns sykdom i sin kamp for retten til god behandling av demente.[9][10]

Bibliografi

  • 1977: Behandling av atopisk eksem : spørsmål og svar[11]
  • 1977: Studies on a cryoprecipitable fraction of heparinized plasma (heparin precipitable fraction) in dermatological patients : with special reference to the presence of cold insoluble globulin (avhandling)[12]
  • 1978: Spørsmål og svar om virkninger og bivirkninger av lokale steroider[13]
  • 1979: Spørsmål og svar om psoriasisartritt[14]
  • 1980: Psoriasis og leddgikt[15]
  • 1981: Kviser : et unøvendig onde[16]
  • 1983: Huden vår[17]
  • 1984: Har barnet ditt eksem? : årsaker til og behandling av "barneeksem" hos barn og voksne[18]
  • 1985: Kviser : siste nytt om årsak og behandling[19]
  • 1986: Brun med god samvittighet : hudens reaksjon på sol og solarier[20]
  • 1987: Hudsykdommer i almenpraksis : diagnose og behandling[21]
  • 1987: Håret vårt : pleie, sykdom og psykologi[22]
  • 1990: Huden ditt ytre jeg[23]
  • 1992: Legen : i teknikkens eller menneskets tjeneste?[24]
  • 1993: Hudsykdommer : diagnose, pleie og behandling[25]
  • 1993: Mitt barn[26]
  • 1996: Det gåtefulle språket : om hudens kommunikasjon[27]
  • 1999: Hudsykdommer: diagnose, pleie og behandling[28]
  • 2002: Berøring[29]
  • 2002: Atopisk eksem: årsaker, forløp og behandling[30]
  • 2002: Psoriasis: årsaker, forløp og behandling[31]
  • 2010: Sykehus og hudsykdommer : en historisk oversikt fra Egypt til Egersund gjennom 2500 år[32]

Referanser

  1. ^ Dagsavisen, side(r) 35, urn.nb.no, utgitt 4. april 2007, besøkt 28. juni 2022
  2. ^ a b Drammens Tidende, www.dt.no, utgitt 10. januar 2018, besøkt 28. juni 2022
  3. ^ Wikipedia på bokmål og riksmål, besøkt 28. juni 2022
  4. ^ f, OLAV MELBYE FAKTA Ole Fyrand Alder: 69 Yrke: Overlege, professor dr med, huspesialist Sivil status: Gift, to barn og (12. april 2006). «Ringen er sluttet». Drammens Tidende (på norsk). Besøkt 28. juni 2022. 
  5. ^ «Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1977.03.18». s. 13. 
  6. ^ «Nekrolog: Ole Fyrand». Aftenposten. 23. januar 2018. Besøkt 28. januar 2018. 
  7. ^ a b Gjersvik, Petter (11. januar 2018). «Nekrolog: Ole Fyrand». Aftenposten. Besøkt 14. januar 2018. 
  8. ^ Gjersvik, Petter (19. februar 2018). «Ole Fyrand». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.18.0028. Besøkt 28. juni 2022. 
  9. ^ a b c «Professor Ole Fyrand er død». www.dt.no (på norsk). 10. januar 2018. Besøkt 28. januar 2018. 
  10. ^ Liestøl, Ann Kristin (22. februar 2013). «Rystet over behandling av Fyrand». NRK. Besøkt 28. juni 2022. 
  11. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  12. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  13. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  14. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  15. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  16. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  17. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  18. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  19. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  20. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  21. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  22. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  23. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  24. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  25. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  26. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  27. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  28. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  29. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  30. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  31. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  32. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
Forrige mottaker:
Nini og Thorvald Stoltenberg 		Booth-prisen
 Neste mottaker:
Simon Flem Devold