Ole-Johan Dahl

I denne artikkelen skal vi fordype oss i Ole-Johan Dahl, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Ole-Johan Dahl er et tema som dekker et bredt spekter av aspekter, fra dets innvirkning på samfunnet til dets implikasjoner i næringslivet. Gjennom denne artikkelen vil vi se på de forskjellige fasettene til Ole-Johan Dahl og utforske hvordan den har utviklet seg over tid. Videre vil vi undersøke dens relevans i dag og diskutere dens mulige innvirkning i fremtiden. Fra opprinnelsen til dens moderne anvendelser er Ole-Johan Dahl et tema som fortsetter å skape interesse og debatt, og vi er glade for å dykke ned i studien i denne artikkelen.

Ole-Johan Dahl
Født12. okt. 1931Rediger på Wikidata
Mandal[1]
Død29. juni 2002Rediger på Wikidata (70 år)
Asker[2]
BeskjeftigelseInformatiker, ingeniør, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge[3]
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Academia Europaea
UtmerkelserTuring-prisen (2001) (sammen med: Kristen Nygaard)[4]
Kommandør av St. Olavs Orden
John-von-Neumann-medaljen (2002) (sammen med: Kristen Nygaard)[5]
Rosing Hederspris (1999) (sammen med: Kristen Nygaard)
Honorary doctor of ETH Zürich (2000)[6]
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
FagfeltInformatikk
Kjent forSimula

Ole-Johan Dahl (født 12. oktober 1931 i Mandal, død 29. juni 2002 i Asker) var en norsk informatiker som i 1968 ble Norges første professor i informatikk. Internasjonalt er han også kjent som pioner innen objektorientert utvikling.

Dahl kom fra en familie med gamle tradisjoner innen sjøfart.[7] Da han var syv år gammel flyttet familien – han hadde også en bror og en søster – til Drammen.[7]

Under verneplikten var Dahl ved Forsvarets forskningsinstitutt (1952) under Jan Garwick, og utferdiget en cand.real.-avhandling (1957) om høynivå-programmering for FREDERIC. Mens han arbeidet ved Forsvarets forskningsinstittut, utviklet han et språk, MAC (Mercury Automatic Coding) for en Ferranti Mercury datamaskin som han arbeidet med.[7] Derpå virket Dahl ved Norsk Regnesentral (1962) og utviklet med Kristen Nygaard verdens første objektorienterte programmeringsspråk, Simula (1965).[8] Dette ble internasjonalt lansert i 1967, og objektorientering regnes idag til de virkelig store begivenhetene i informatikkens historie. Simula dannet grunnlaget for moderne språk som C++ og Java.

Dahl ble professor i numerisk analyse ved Universitetet i Oslo (1968). Han underviste blant annet i kurs om verifiserbar programmering for å forbedre kvaliteten på dataprogrammer og unngå mange programmeringsfeil. Han var også involvert i forskning og veiledning for å automatisere bevisføring av programmer.

Dahl var en av de drivende krefter for å bygge opp Institutt for informatikk hvor han også arbeidet til 31. desember 1999. Ole-Johan Dahls hus ved Universitetet i Oslo, åpnet i januar 2011, er oppkalt etter ham.

Utmerkelser

Bøker og artikler

  • Discrete event simulation languages, Academic Press, 1968.
  • Structured Programming, med C. A. R. Hoare og Edsger Dijkstra, Academic Press, 1972
  • Verifiable Programming, Prentice-Hall, 1992
  • Simula: an ALGOL-based simulation language (med Nygaard), i Communications of the ACM, 9(1966).
  • Class and subclass declarations (med Nygaard). I IFIP konferanse om simuleringssprog, Oslo, Mai 1967

Litteratur

  • From Object-Orientation to Formal Methods: Essays in Memory of Ole-Johan Dahl, Olaf Owe, Stein Krogdahl og Tom Lyche (red.), Springer Verlag, 2004.

Referanser

  1. ^ Store norske leksikon, snl.no
  2. ^ Aftenposten
  3. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. september 2012, besøkt 24. august 2018
  4. ^ amturing.acm.org
  5. ^ www.ieee.org
  6. ^ inf.ethz.ch, besøkt 10. november 2022
  7. ^ a b c «Ole-Johan Dahl - A.M. Turing Award Winner». amturing.acm.org (på engelsk). Besøkt 5. november 2017. 
  8. ^ «The Birth of Object Orientation: the Simula Languages» (PDF). Ole-Johan Dahl. juni 2001. Besøkt 3. juni 2013. 

Eksterne lenker