Olav Tryggvason-monumentet
I denne artikkelen skal vi utforske virkningen som Olav Tryggvason-monumentet har hatt på dagens samfunn. Olav Tryggvason-monumentet er et tema med stor relevans og interesse i dagens verden, som har skapt omfattende debatt og en rekke etterspill på ulike områder. Gjennom årene har vi kunnet observere hvordan Olav Tryggvason-monumentet har preget måten vi lever, tenker og forholder oss til miljøet vårt på. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de mange fasettene til Olav Tryggvason-monumentet, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag, med mål om å forstå dens sanne omfang og mening.
| «Olav Tryggvason-monumentet» | |||
|---|---|---|---|
 Foto: 2012 | |||
| Basisdata | |||
| Andre navn | «Olav Tryggvason-støtten» og annet | ||
| Kunstner | Wilhelm Rasmussen | ||
| År | 1921 | ||
| Type | Monument bestående av en søyle med statue av Olav Tryggvason | ||
| Eier | Trondheim kommune | ||
| Giver | Dyre Halse | ||
| Fysiske mål | |||
| Høyde | 18 m | ||
| Geografisk plassering | |||
| Land | Norge | ||
| By: | Trondheim | ||
| Museum | Torvet i Trondheim | ||
 Olav Tryggvason-monumentet 63°25′50″N 10°23′42″Ø | |||
 | |||
«Olav Tryggvason-monumentet», også kalt «Olav Tryggvason-støtten» og liknende, er et monument over Olav Tryggvason utformet av billedhuggeren Wilhelm Rasmussen (1879–1965) og reist på Torvet i Trondheim i 1921. Det 18 meter høye minnesmerket består av en skulptur av Olav Tryggvason, byens grunnlegger og Norges konge 995–1000, plassert øverst på en søyle med en sokkelfot.
Historikk og utforming
Monumentet ble avduket av kong Haakon 18. september 1921, dagen etter åpninga av Dovrebanen.[1][2][3] Kunstverket var vinnerbidraget i en konkurranse administrert av Trondheim kommune og ble gitt som gave fra industribyggeren og grossisten Dyre Halse (1854–1934).[4] Monumentet regnes som et av kunstnerens hovedverk.
Kong Olav Tryggvason er framstilt som en idealisert vikinghøvding iført ringbrynje og hjelm, med senket sverd og korsprydet, kalkliknende[5] rikseple i venstre hånd. Bak kongens føtter ligger et avhugget hode, stilisert med skjegg, runde øyne og bred munn, sammen med en hammer. Det er tolket som å være et gudebilde av Tor med hammeren Mjølner, som symbol på kongens seier over hedendommen. En myte er at hodet skal være av trellen Kark.[6][7]
I forbindelse med utsmykningen av byen til 900-årsjubileet for sankt Olav og Trøndelagsutstillingen i 1930 ble det på bakken rundt monumentet anlagt et solur der søyleskyggen utgjør lilleviseren i uret.[2] Traseen for Ilalinja, ei trikkelinje som ble opprettet av Trondheim Sporvei i 1901, gikk opprinnelig over Torvet og Munkegata, men ble i 1961 av estetiske grunner flyttet til Prinsens gate – skinnene gikk gjennom solur-mosaikken rundt støtten.
Olavstatuetten, Adresseavisens idrettspris som ble delt ut første gang i 1960, og en premie under landsskytterstevnet er begge formet som en miniatyrutgave av Olav Tryggvason-monumentet.[8]
-
Rasmussens tegning av søyla 1919. -
Rasmussens statue av Olav Tryggvason, byens grunnlegger, med sverd og rikseple. Bak figuren ligger det avhogne hodet fra et avgudsbilde av Tor med hammeren Mjølner. En myte vil ha det til at hodet skal være av trellen Kark.[6] -
Den nyoppførte Tryggvason-støtten med Vår Frue kirke i bakgrunnen. -
Munkegata en vinterdag under andre verdenskrig med tyske soldater, trikk og Olav Tyggvason-søylen og Nidarosdomen som landemerker i bysentrum.
.jpg)
-
Noen av de 22 utkastene til monumentet som ble stilt ut i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum 1919. -
Ila-trikken fra Trondheim Sporvei forbi monumentet 1922. Trikketraseen ble flyttet vekk fra Torvet 1961. Munkegata og Kongens gate krysser over torvet. -
Torvet omkring 1955. I bakgrunnen sees daværende Hotell Phoenix. -
Torvet med monumentet på 1960-tallet. Solur-mosaikken ble anlagt 1930. Langs Kongens gate sees Hornemansgården med Vår Frue Kirke bak. -
Barnetoget en 17. mai på 1970-tallet passerer monumentet. I enden av Munkegata sees Nidarosdomen. Kvartalet til høyre huser blant annet Trondheim Torg, et kjøpesenter etablert 1992.
_(1_av_4)_(3207385687).jpg)
_(4202953180).jpg)
_(8134724294).jpg)
.jpg)
Se også
- «Sagasøylen» («Eidsvollsmonumentet»), omstridt søylemonument av Wilhelm Rasmussen
Referanser
- ^ Aftenposten, 24. september 1921, side 1.
- ^ a b Søkbar digitalkopi av Gunnar Haarbergs Trivelige Trondheim : historier og minner (Tapir, 1997)
- ^ Søkbar digitalkopi av Arvid Møllers Billedhuggeren Wilhelm Rasmussen : en søyle i skyggeland (Grøndahl Dreyer, 1996)
- ^ «Adresseavisas bakgrunnsartikkel om Olav Tryggvason-monumentet». Arkivert fra originalen 25. februar 2015. Besøkt 24. februar 2015.
- ^ «Trondhjems Adresseavis 1921.09.19». 1921. s. 3.
- ^ a b Jens Fredrik von der Lippe (4. februar 2020). «Hodet til trellen Kark». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 15. juni 2020. Besøkt 15. juni 2020.
- ^ «Olav Tryggvason-monumentet». www.nb.no. Adresseavisen. 19. september 1921. Besøkt 1. desember 2022.
- ^ «Wirkola, Engen, Grønningen får OLAV-statuetten». Porsgrunns Dagblad. 22. mars 1966. «Statuetten har også siden 1958 vært satt opp som en spesiell premie i landsskytterstevnet. Statuetten er en kopi av statuen på Trondheims torg over byens grunnlegger Olav Trygvason»