I dagens artikkel skal vi snakke om Olav Gullvåg, et tema som har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid. Olav Gullvåg er et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og ikke-eksperter, på grunn av dets relevans i vårt nåværende samfunn. Enten for sin innvirkning på helse, økonomi, politikk eller andre områder, har Olav Gullvåg vist seg å være et tema som er verdt å utforske og analysere. I denne artikkelen skal vi dykke ned i de ulike aspektene som gjør Olav Gullvåg til et emne verdig å studere, og prøve å kaste lys over implikasjoner og fremtidsutsikter. Bli med oss på denne reisen for å oppdage mer om Olav Gullvåg og dens relevans i dagens verden.
Olav Gullvåg | |||
---|---|---|---|
Født | 31. des. 1885[1][2][3]![]() Trondheim | ||
Død | 25. sep. 1961[2][4][3]![]() Asker | ||
Beskjeftigelse | Skribent,[5] lyriker,[5] dramatiker[5] | ||
Barn | Ingemund Gullvåg | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Språk | Norsk |
Olav Gullvåg (1885–1961) var en norsk forfatter.
Gullvågs mest kjente verk er Spelet om Heilag Olav, som spilles hvert år på Stiklestad. Stykket bygger på de tre eldre skuespillene Natterast på Sul (1952), Føre slaget (1954) og Stiklestad (1960). Ellers har Gullvåg skrevet et stort antall lettere skuespill beregna på framføring i ungdomslag.
Av romanene er Det byrja ei jonsoknatt (1937) og fortsettelsen Kongens nåde (1939) mest kjent. Den dramatiske handlinga foregår i Telemark på 1700-tallet, og har kjærlighet på tvers av standsgrenser som sentralt tema. Romanserien er på ti bind, og avsluttes med Levi Lenning og hans hus, 1959. Romanen Lagnads-natta (1956) inngår ikke i serien. Romanene ble tidlig oversatt til en lang rekke språk.
Gullvåg er oversatt til svensk, dansk, islandsk, engelsk, tysk, russisk, nederlandsk, fransk, tsjekkisk, ungarsk og latvisk.
I april 1929 tok Olav Gullvåg med hustru og fire barn i alderen 4-13 år på reise til Italia. Han fikk reisestipend av forfatterforeningen ved å vinne en kantate-konkurranse i forbindelse med Olavsjubileet i 1930, 900-årsjubileet for slaget ved Stiklestad. Kantaten kalte han In excelsis deo. Den ble tonesatt av komponisten Ludvig Irgens-Jensen i verket Heimferd, og av Arne Eggen i komposisjonen Kong Olav.[6] Reisemåten for familien Gullvåg, var forskjellig. Den foregikk blant annet til fots og med handkjerre.[7]
Norsk biografisk leksikon oppgir 1934 som året for Gullvågs tekst til Kong Olav.[8]