Denne artikkelen vil ta opp temaet Olav Bruvik, som har vakt stor interesse i dagens samfunn. Virkningen av Olav Bruvik er ubestridelig og dens implikasjoner strekker seg til ulike områder som politikk, økonomi, kultur og folks daglige liv. Det er avgjørende å forstå dette fenomenet grundig for å analysere dets innflytelse på vår nåværende virkelighet og forutse mulige fremtidige scenarier. Langs disse linjene vil ulike aspekter knyttet til Olav Bruvik bli utforsket, fra dets opprinnelse til dets utvikling over tid, samt dets konsekvenser og utfordringer det utgjør for samfunnet.
Olav Bruvik | |||
---|---|---|---|
Født | 22. nov. 1913[1]![]() Haus kommune[1] | ||
Død | 30. des. 1962[2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker, fagforeningsperson ![]() | ||
Embete | |||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge |
Olav J. Bruvik (født 22. november 1913 i Haus, død 30. desember 1962) var en norsk fagforeningsleder og politiker for Arbeiderpartiet.
Olav Bruvik var statsråd og sjef for Sosialdepartementet (sosialminister) i Einar Gerhardsens tredje regjering fra 18. februar 1961 til han døde.
Bruvik tok Statens Husindustriskole på Haus i 1929, og arbeidet som smed fra 1930 til 1935. Han var deretter stolstillerlærling ved Arna Fabrikker 1935-1937, gikk på Lennings Textiltekniske Institutt i Norrköping 1937-1938, og arbeidet deretter som stolstiller ved Arna Fabrikker 1938-1944.
Han ble med i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, og mottok deltagermedaljen i 1945.
I 1945 ble han nestformann i Norsk Tekstilarbeiderforbund, og var deretter formann fra 1949 til han døde i romjulen 1962, da han fikk et hjerteinfarkt under en skitur. Han var også medlem i sekretariatet i LO 1953-1961. Bruvik ble begravet på statens bekostning.