I denne artikkelen skal vi utforske temaet Olav Aspelund i dybden, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra dens historiske relevans til dens innvirkning på det moderne samfunnet, har Olav Aspelund vært gjenstand for debatter og diskusjoner på ulike områder. Gjennom disse sidene vil vi analysere opprinnelsen, utviklingen og dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Fra hans manifestasjoner i populærkulturen til hans engasjement i politiske og sosiale spørsmål, har Olav Aspelund satt et uutslettelig preg som fortjener å bli utforsket i detalj. I tillegg vil vi ta for oss de ulike perspektivene og meningene om Olav Aspelund, for å kunne tilby en helhetlig og komplett visjon om dette fenomenet.
Olav Aspelund | |||
---|---|---|---|
Født | 12. jan. 1930![]() Beiarn | ||
Død | 25. sep. 2018[1]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Fysiker ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge |
Olav Aspelund (født 12. januar 1930 i Beiarn, død 25. september 2018 i Oslo[2]) var en norsk forsker innen kjernefysikk, og statsstipendiat.
Han tok eksamen ved Norges tekniske høgskole i 1956, og arbeidet deretter ved Institutt for atomenergi, Kjeller, ved AB Atomenergi i Sverige og senere også i Vest-Tyskland. Han ble dr.philos. ved Universitetet i Oslo i 1968 på området hurtige nøytroners kjernefysikk. Deretter arbeidet han en tid ved NORSAR-anlegget på Kjeller, og deretter ved Institut für Kernphysik ved Kernforschungsanlage Jülich i Tyskland. Fra 1976 til han ble pensjonist arbeidet han ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo. Der ble hans virksomhet finansiert av Norges allmennvitenskapelige forskningsråd inntil han i 1983 ble utnevnt til statsstipendiat.[trenger referanse]