Ola Nyhuus d.y.

I dagens verden har Ola Nyhuus d.y. blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av sin relevans innen det kulturelle, sosiale, vitenskapelige eller teknologiske feltet, har Ola Nyhuus d.y. blitt et sentralt referansepunkt i dagens samfunn. I løpet av årene har Ola Nyhuus d.y. vekket nysgjerrigheten til forskere, akademikere, fagfolk og hobbyfolk, og generert en enorm mengde kunnskap og debatt rundt dette emnet. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Ola Nyhuus d.y., analysere dens innvirkning på forskjellige områder og tilby en global visjon om viktigheten og relevansen i dag.

Ola Nyhuus d.y.
Født20. apr. 1827[1]Rediger på Wikidata
Trysil
Død11. mars 1874[1]Rediger på Wikidata (46 år)
BeskjeftigelseBonde, politiker Rediger på Wikidata
Embete
FarOle Nyhuus d.e.
SøskenOlinus Nyhuus
BarnHaakon Nyhuus
NasjonalitetNorge

Ola Olsen Nyhuus (den yngre) (født 20. april 1827 i Trysil, død 11. mars 1874 i Trysil) var stortingsrepresentant, ordfører, skogbestyrer, og gårdbruker på gården Østre Nordby i Innbygda i Trysil. Han var stortingsrepresentant 1865–1867 og 1868–1870, og ordfører i Trysil i årene ​​1859-1863.[2][3]

Han var født på gården Østre Nyhus (Eriks) i grenda Varaholla vest for Trysilelva,[4][5] mens faren drev denne, og vokste opp der og på Vestre Nordby i Innbygda, som faren kjøpte i 1845.[6] Han kjøpte gården Østre Nordby i 1852, og eide og drev denne til sin død. Etterhvert bosatte han seg på Ørnsminde som var tjenestebolig og kontorer for bestyreren av A/B Mølnbacka-Trysils skoger. Det var faren som hadde bygd Ørnsminde i sin tid som skogbestyrer i 1850.[6] Ørnsminde og prestegården ble i 1862 de første gårdene i bygda med vannledning.[6]

På femtiårsdagen for grunnloven, 17. mai 1864, skulle han holde et foredrag om «fôrnøa» (sulteforing av husdyr gjennom vinteren) i Trysil lese- og sogneselskap. Det kom ingen tilhørere denne dagen, og foredraget ble gjentatt 22. mai. Foredraget ble også sendt inn til bladet Folkevennen.[7][8][9]

Den første fastskolen i Innbygda holdt til på hans gård Østre Nordby fra 1958.[10] Senere, som ordfører, tok han initiativ til å bygge den første skolestua i Innbygda i 1860. Han var den første styreformannen i Trysil Sparebank i 1863.[10] Han var også medlem av det første styret i Trysil Skytte- og Skiløberforening i 1861, og oppmann for det første hopprennet 22.1.1862.[10]

I tillegg til to perioder på Stortinget var han også vararepresentant i de forutgående periodene; 1859–1861 og 1862–1864.[11]

Han var sønn av ordfører og skogbestyrer Ole Nyhuus d.e., bror av botanikeren Olinus Nyhuus og far til bibliotekreformatoren Haakon Nyhuus.[12] Gjennom søstera Ingeborg var han også onkel til senere ordfører Halvor Lunde.[13]

Se også

Referanser

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 650
  2. ^ Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 4 : Alminnelig del; første halvbind. Trysilboknemnda. 1964. s. 141, 160. 
  3. ^ Ola Nyhuus; nettstedet Gravminner i Norge
  4. ^ Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 3 : Garder og slekter. Trysilboknemnda. 1950. s. 169-175. 
  5. ^ Arne Kildal (1966). Haakon Nyhuus. Oslo: Deichmanske bibliotek. s. 8. 
  6. ^ a b c Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 2 : Garder og slekter. Trysilboknemnda. 1946. s. 388, 395-399, 408-411. 
  7. ^ O. Nyhuus (1865). «Om sultfodring og fórnød». Folkevennen. Kristiania: Cammermeyer. s. 106-129. 
  8. ^ Eyvind Lillevold (1964). «Jordbruket mot en ovegang». Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 4 : Alminnelig del; første halvbind. Trysilboknemnda. s. 143-148. 
  9. ^ Halfdan Olaus Christophersen (1979). Eilert Sundt ; en dikter i kjensgjerninger. Oslo: Gyldendal. s. 291-292. ISBN 8205118523. 
  10. ^ a b c Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 4 : Alminnelig del; andre halvbind. Trysilboknemnda. 1964. s. 159, 169, 314. 
  11. ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steenske bogtrykkeri. s. 650. 
  12. ^ «(no) Haakon Nyhuus» i Norsk biografisk leksikon.
  13. ^ «Halvor Lunde». Aftenposten 3.1.1920. 1920. s. 4. 

Eksterne lenker