I denne artikkelen skal vi fordype oss i Ogaden, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Ogaden er et tema som dekker et bredt spekter av aspekter, fra dets innvirkning på samfunnet til dets implikasjoner i næringslivet. Gjennom denne artikkelen vil vi se på de forskjellige fasettene til Ogaden og utforske hvordan den har utviklet seg over tid. Videre vil vi undersøke dens relevans i dag og diskutere dens mulige innvirkning i fremtiden. Fra opprinnelsen til dens moderne anvendelser er Ogaden et tema som fortsetter å skape interesse og debatt, og vi er glade for å dykke ned i studien i denne artikkelen.
Ogaden, også kalt Somali Region, er et omstridt område i det østlige Etiopia med grenser mot Somalia som utgjør store deler av Afrikas horn. Området tilsvarer omtrent den etiopiske regionen Somali. Området er befolket av nomader av somalisk opprinnelse. Området ble invadert i 1977 av somaliske tropper som erobret rundt 90% av området, men ble drevet tilbake året etter av etiopiske tropper assistert av Sovjetunionen, også med militære styrker.
Området ble kolonisert av Storbritannia som et protektorat fra siste halvdel av 1800-tallet til det ble annektert av Etiopia i mellomkrigstiden. Grensen til Britisk Somaliland ble trukket opp gjennom en traktat i juni 1897.[1]
Ifølge historikeren Bahru Zewde søkte britene å skille ut Ogaden fra Etiopia etter at de hadde erobret Italiensk Øst-Afrika, og slik kunne legge det til Britisk Somaliland og Italiensk Somaliland."[2] Etiopia prøvde å få tilbake området og Eritrea etter krigen i 1945, men det lyktes ikke før i 1948. Britene beholdt et lite området i nordøst, kalt Haud og en korridor kalt «Reserved Area» som strakk seg fra Haud til Fransk Somaliland (dagens Djibouti). Britene leverte ikke tilbake disse områdene før i 1954.[3]
Det har siden slutten av 1980-tallet vært gerilja-aktivitet mot de etiopiske myndighetene, under ledelse av Ogadens nasjonale frigjøringsfront (Ogaden National Liberation Front – ONLF).