Octavius av Storbritannia

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Octavius Prins av Storbritannia
Født		23. feb. 1779 Buckingham Palace
Død		3. mai 1783 (4 år) Kew Palace
Far		Georg III av Storbritannia[1]
Mor		Sophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz[1]
Søsken		14 oppføringer Charlotte av Württemberg (familierelasjon: eldre søster) Elisabeth av Hannover (familierelasjon: eldre søster) Maria av Hannover (familierelasjon: eldre søster) Augusta Sophia av Storbritannia (familierelasjon: eldre søster) Sophia av Hannover (familierelasjon: eldre søster) Amelia av Hannover (familierelasjon: yngre søster) Georg IV av Storbritannia (familierelasjon: eldre bror) Vilhelm IV av Storbritannia (familierelasjon: eldre bror) Edward Augustus, hertug av Kent og Strathearn (familierelasjon: eldre bror) Ernst August I av Hannover (familierelasjon: eldre bror) Frederick, hertug av York og Albany (familierelasjon: eldre bror) Alfred av Hannover (familierelasjon: yngre bror) Adolphus, hertug av Cambridge (familierelasjon: eldre bror) Augustus Frederick, hertug av Sussex (familierelasjon: eldre bror)
Nasjonalitet		Kongeriket Storbritannia
Gravlagt		St. George's Chapel
Fyrstehus		Huset Hannover
Octavius av Storbritannia på Commons

Octavius av Storbritannia (født 23. februar 1779, død 3. mai 1783) var et medlem av den britiske kongefamilien, trettende barn og åttende sønn av kong Georg III av Storbritannia.

Prins Octavius ble født den 23. februar 1779 på Buckingham Palace i Westminster i London, England. Hans far var Georg III, hans mor Charlotte av Mecklenburg-Strelitz. Hans navn kommer av latin, octavus, den åttende, noe som viste til at han var den åttende sønn av sine foreldre.

Octavius ble døpt den 23. mars 1779, på St James's Palace, av Frederick Cornwallis, erkebiskopen av Canterbury. Hans faddere var hertugen av Braunschweig-Wolfenbüttel (jarlen av Hertford, Lord Chamberlain var stedfortreder), hertugen av Mecklenburg (jarlen av Ashburnham var stedfortreder) og hertuginnen av Sachsen-Weimar-Eisenach (grevinnen av Egremont var stedfortreder). Octavius hadde et vinnende vesen, han hadde lange gylne lokker og lyseblå øyne. Han stod nært sin søster Sophia, som kalte Octavius «hennes sønn». Sammen med sine søsken Elizabeth og Edward reiste de til Eastborne ved Sussexkysten sommeren 1780. Da han var nitten måneder gammel, ble Octavius storebror til Alfred. Alfred døde da Octavius var tre år gammel, og Octavius ble atter en gang minstemann i søskenflokken.

Seks måneder senere ble prins Octavius plutselig syk og døde den 3. mai 1783, på Kew Palace i London, fire år gammel. Hans død kom uventet på familien, og til forskjell fra broren Alfred hadde ikke Octavius noen sykdomstegn før to dager før han døde. Dødsfallet gjorde faren sorgtung. Kort tid etterpå sa kong Georg, «det vil ikke være noen himmel for meg dersom Octavius ikke er der». Dagen etter sønnens død gikk kongen gjennom et rom der Thomas Gainsborough holdt på å fullføre et maleri. Kongen sa han måtte avslutte arbeidet, men når han fant ut at det var et portrett av Octavius, kunne han fortsette. Da dette maleriet ble vist fram en uke seinere, ble Octavius sine søstre så berørt av sorg at de alle brast sammen i gråt.