Utgaven av ORF 1 er et tema som har skapt stor interesse og kontrovers i nyere tid. Med ulike tilnærminger og perspektiver har ORF 1 vært gjenstand for debatt og forskning på ulike kunnskapsområder. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på individnivå, har ORF 1 fanget oppmerksomheten til akademikere, spesialister og vanlige mennesker. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til ORF 1, analysere relevansen og avdekke mulige konsekvenser. I tillegg vil vi undersøke hvordan ORF 1 har formet og vil fortsette å forme det nåværende landskapet, og gir et omfattende syn på dette viktige emnet.
ORF 1 | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Lansert | 1. august 1955 | ||
Land | ![]() | ||
Hovedkvarter | Wien | ||
Tidligere navn | ORF (1955–1966) FS1 (1967–1992) ORF 1 (1992–2011) ORF eins (2011–2019) | ||
Eid av | ORF | ||
Søsterkanal(er) | ORF 2 ORF III ORF Sport + | ||
Strømmende media | |||
URL for strømmende media | https://on.orf.at/live?channel=orf1 | ||
Nettsted | tv.orf.at |
ORF 1 er Østerrikes eldste tv-kanal, etablert i 1955. Den tilhører den østerrikske allmennkringkasteren ORF og er én av fire offentlige, riksdekkende tv-kanaler i landet.[1]
Kanalen startet opp med regulære sendinger i 1955 som en del av det statskontrollerte østerrikske kringkastingsselskapet. I 1967 ble ORF løsrevet fra politiske partier og den østerrikske staten. Tv-kanalen var den enste i landet frem til ORF 2 startet med prøvesendinger i 1961.
ORF eins henvender seg til et yngre og urbant publikum, mens ORF 2 retter seg mot et bredere og mer folkelig publikum. ORF eins sender barneprogrammer, nyere filmer og serier samt komedieserier og større idretts- og underholdningsprogrammer.
I 2016 hadde ORF eins en markedsandel på 11,6 prosent av det østerrikske tv-markedet.[1]