I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til O’Neill-stipendiet, og ta for oss forskjellige aspekter og perspektiver knyttet til dette emnet. Fra dens opprinnelse og historie, til dens implikasjoner i dagens samfunn, vil vi fordype oss i en detaljert analyse som lar oss forstå betydningen og relevansen av O’Neill-stipendiet i vår kontekst. Gjennom ulike undersøkelser og vitnesbyrd vil vi gi en stemme til eksperter og personer knyttet til O’Neill-stipendiet, med mål om å tilby en komplett og berikende visjon om dette temaet. På samme måte vil vi reflektere over dens innvirkning på ulike områder, og vi vil utforske mulige fremtidige scenarier knyttet til O’Neill-stipendiet.
O'Neill-stipendiet (også kalt for «O'Neill-prisen») er et svensk stipend for skuespillere ved teateret som siden 1956 er blitt årlig delt ut av Dramaten (Kungliga Dramatiska Teatern). Prisen er en av Sveriges fremste æresbevisninger for skuespillere og ble etablert av den amerikanske dramatikeren Eugene O'Neill (1888-1953).
I takknemlighet for at Dramaten var den teaterscene i verden som mer enn alle andre ga oppmerksomhet til O'Neills forfatterskap, ga han rett før sin død den 27. november 1953 rettighetene til å uroppføre hans mest sentrale drama, Lang dags ferd mot natt. Hans enke, Carlotta Monterey, donerte senere rettigheter til enda flere av hans stykker, samt forfatterinntektene fra alle svenske oppsetninger til det innstiftede Eugene O'Neills minnefond. Fondet forvaltes av Dramatens styre som siden 1956 på O'Neills fødselsdag, den 16. oktober, deler ut stipendiet til teaterets skuespiller som har utmerket seg på scenen. Prisen skal i henhold til O'Neills ønske gå til «highly deserving actors of Dramaten», «de mest fortjente skuespillere på Dramaten». Prispengene utgjør per 2010 rundt 35 000 SEK.[1]
De første stipendene i 1956 ble delt ut til hovedrolleinnehaverne i uroppsetningen av Lang dags ferd mot natt, Inga Tidblad og Lars Hanson.