Nõo kommune

Nõo kommunes tema er et som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens konsekvenser for populærkulturen, har Nõo kommune vist seg å være et fascinerende emne som er verdig å studere på en rekke felt. Gjennom historien har Nõo kommune spilt en avgjørende rolle i å forme opinionen og forme globale trender. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Nõo kommune og dens innflytelse på ulike aspekter av hverdagen.

Nõo kommune

Flagg

Våpen

Kart over Nõo kommune

LandEstlands flagg Estland
FylkeTartu
StatusLandkommune
Adm. senterNõo
Areal169,11 kvadratkilometer[1]
Befolkning4 289[2] (2023)
Bef.tetthet25,36 innb./kvadratkilometer
Nettsidewww.nvv.ee
Kart
Nõo kommune
58°16′32″N 26°32′15″Ø
Nõo kommune på Commons

Nõo er en landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland, plassert litt sørvest i fylket, vest for Tartu og øst for byen Elva. I vest renner Elva-vassdraget igjennom kommunen fra byen Elva, og danner tre innsjøer i nordvest. Strekningen mellom byene Nõo og Elva danner et sammenhengende byområde via de mellomliggende tettstedene Peedu og Tõravere, med elv, hovedvei og jernbane som bindeledd. I kommunen er elvedalen bred og myrlendt. Jordsmonnet er svært fruktbart langs elvebreddene.[3]

Kommunen har cirka 2 570 innbyggere og et areal på om lag 169 km². Kommunens administrasjonssenter er småbyen Nõo med 1 550 innbyggere, mens Tõravere har 293 innbyggere. Folketallet i kommunen er svakt fallende.

Historie

Landsbyen Peedu nevnes allerede 1638, da det var vannmølle i elva her og i Nuti på andre siden av elva. Vannmøllen i Peeda fikk etterhvert to turbiner, som drev henholdsvis kornmølle og ullmølle. Dette stedet er populært utfartsmål for folk i Tartu og fylket ellers. Blant de mange kunstnerne som ble trukket til dette stedet var Juhan Nõmmik (1902–1975).[4]

I landsbyen Meeri nord i kommunen, ligger Meeri gods som en tid var eid av Vassilij Zjukovskij, en venn av Aleksander Pusjkin som skrev teksten til Tsar-Russlands nasjonalsang. Zjukovskij ble æresdoktor ved Tartu universitet i 1816 og eide to gods i området. Godsområdet ved Meeri ble i mellomkrigstiden skilfret i landskapsmalerier av Johannes Saal (1911–1964).[5]

I 1964 fikk tettstedet Tõravere et astronimisk observatorium, knyttet til Tartu universitet. Dette er fortsatt Estlands største av sitt slag, og brukes til himmelobservasjon og undervisning.

Referanser

  1. ^ http://geoportaal.maaamet.ee/index.php?lang_id=1&page_id=506&type=regkat&year=2018&month=1&group=0; Det estiske landinspektorat; besøksdato: 11. mars 2018.
  2. ^ https://andmed.stat.ee/et/stat/RV0240; Estlands statistikkbyrås statistikkdatabase; besøksdato: 5. juli 2023.
  3. ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 116.
  4. ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 166.
  5. ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 116.

Eksterne lenker