Nypsykedelisk musikk
I den følgende artikkelen vil virkningen av Nypsykedelisk musikk på dagens samfunn bli analysert. Siden fremveksten har Nypsykedelisk musikk hatt en betydelig innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet, alt fra kultur til økonomi. Gjennom historien har Nypsykedelisk musikk vært gjenstand for intens debatt og diskusjon, vekket lidenskaper og generert sosiale bevegelser. Slik sett er det avgjørende å nøye undersøke årsakene til og konsekvensene av Nypsykedelisk musikks tilstedeværelse i livene våre, samt dens potensial til å forme fremtiden. Med en tverrfaglig tilnærming søker denne artikkelen å tilby en omfattende visjon om hvordan Nypsykedelisk musikk har transformert og fortsetter å transformere verden vi lever i.
Nypsykedelisk musikk (stundom også kalt acid punk, «syrepønk»)[1] er en musikalsk stilistisk videreføring på 1970-tallet av psykedelisk musikk som hadde sin opprinnelse på 1960-tallet. Nypsykedelisk musikk vokste ut av den britiske post-punkmusikken.[2] De som praktiserte denne sjangeren trakk inspirasjon fra uvanlige lyder fra 1960-tallets psykedelisk musikk, enten ved oppdatering eller å etterligne tilnærmingen fra denne tidsalderen. Etter post-punken blomstret nypsykedelisk musikk i en mer utstrakt og internasjonal bevegelse hvor musikerne omfavnet ånden til psykedelisk rock ved å frambringe nye lyder og teknikker.[3] Nypsykedelisk kan også ha oppfattet bevegelse mot psykedelisk pop, skranglete gitarpreget rock, mektig forvrengt jamming, eller innspillingsteknikker.[2] En bølge av britisk alternativ rock tidlig på 1990-tallet bidro til undersjangre som dreampop og shoegazing.[4]
Nypsykedelisk musikk lånte fra rekke elementer fra 1960-tallets psykedelisk musikk. En del nypsykedeliske musikere etterlignet psykedelisk pop fra grupper som The Beatles og tidlig Pink Floyd, andre tilpasset seg gitarrocken fra The Byrds, eller forvrengt friform jamsession og soniske eksperimenter fra 1960-tallet.[5] En del nypsykedeliske band fokuserte særlig på bruk av narkotiske stoffer,[5] og som acid house fra tidsepoke, og trancelignende eksperimenter.[6] Andre band benyttet nypsykedeliske musikk for å akkompagnere surrealistiske eller politiske sangtekster.[5]
En del band som kan defineres av denne sjangeren er blant andre Animal Collective, Arctic Monkeys, The Dream Syndicate, Echo & the Bunnymen og The Flaming Lips.
Referanser
- ^ Shaw, Greg (14. januar 1978): «New Trends of the New Wave», Billboard.
- ^ a b Ogg, Alex (1. oktober 2009): «Beyond Rip It Up: Towards A New Definition Of Post Punk?», The Quietus.
- ^ Reynolds, Simon (2005): Rip It Up and Start Again: Postpunk 1978–1984, s. xxxi.
- ^ Reynolds, Simon (1. desember 1991): «Pop View; 'Dream-Pop' Bands Define the Times in Britain», The New York Times
- ^ a b c «Neo-Psychedelia», AllMusic.
- ^ Smith, Paul (1997): Millennial Dreams: Contemporary Culture and Capital in the North, s. 138
Litteratur
- Cateforis, Theo (2011): Are We Not New Wave?: Modern Pop at the Turn of the 1980s, University of Michigan Press. ISBN 0-472-03470-7.
- Morse, Erik (2009): Spacemen 3 And The Birth Of Spiritualized, Omnibus Press. ISBN 978-0-85712-104-2.
- Reynolds, Simon (2005): Rip It Up and Start Again: Postpunk 1978–1984, London: Faber and Faber. ISBN 978-0-571-21570-6.
- Smith, Paul (1997): Millennial Dreams: Contemporary Culture and Capital in the North, Verso. ISBN 978-1-85984-918-7.