Nyhedendom

Nå for tiden er Nyhedendom et tema som har fått mer og mer aktualitet på ulike områder. Enten i verden av teknologi, vitenskap, samfunn eller kultur, har Nyhedendom fanget oppmerksomheten til eksperter og publikum generelt. Interessen for Nyhedendom har ført til en debatt i stadig utvikling, og en dybdeanalyse av dens implikasjoner og ettervirkninger. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Nyhedendom og dens innvirkning i dag. Videre vil vi undersøke trendene som har utviklet seg rundt Nyhedendom og foreslå noen refleksjoner rundt dens fremtid.

Hilmar Örn Hilmarsson og andre medlemmer av den islandske åsatrulaget Ásatrúarfélagið som utfører en blotning ved solverv i 2009.

Nyhedendom eller neopaganisme er paraplybegreper for moderne religiøsitet som revitaliserer en rekke før-kristne religioner i særlig Europa som keltisk, germansk og norrøn religion og etnisk naturreligion som forskjellige former for sjamanisme, gudinnedyrkelse, mysteriekulter og hekseforestillinger.[1][2]

Det er en polyteistisk erfaringstro hvor flere guder og gudinner dyrkes, og hvor den enkeltes spirituelle opplevelse og erfaring settes fremst. Troen er videst mulig omfang opp til den enkelte å definere, og det er ikke opp til andre å sette dogmer for denne. Derfor aviser nyhedenskap dogmatikk, kanoniserte hellige skrifter, religiøse autoriteter, hierarkier og institusjoner. På samme vis er det heller ingen kirker, templer eller andre bygninger, men oppfatter isteden naturen som et tempel i seg selv.

En wicca-samling i England med en seremoni hvor hender knyttes sammen.
En nyhedensk gravfelt på Island.

Nyhedenske religiøse bevegelser er meget mangfoldige med trossystemer som strekker seg fra polyteisme til animisme, til panteisme og andre paradigmer. Mange nyhedenske praktiserer en åndelighet som er fullstendig moderne i sin opprinnelse, mens andre forsøker så nøye som mulig å rekonstruere eller gjenopplive innfødt, etniske religioner som er funnet i historiske kilder eller i folkeminne.[3]

Som en postmoderne utvikling i industrialiserte samfunn er nyhedendom funnet særlig styrke i USA og Storbritannia, men også på kontinentale Europa som i Tyskland, Skandinavia, slaviske Europa, latinske Europa og andre steder. Den største nyhedenske bevegelse er wicca, skjønt andre større nyhedenske trossystemer omfatter moderne åsatru, nysjamanisme, moderne druidisme, zuisme (mesopotamisk og kanaanittisk religion), rodisme (slavisk religion), og dodekateisme (gresk religion).

En del av strømningene i de ulike nyhedenske bevegelsene har knyttet seg opp til fascistisk nasjonalistiske og fremmedfiendtlige former som eksempelvis den tidligere tyske paraplyorganisasjonen Deutsche Glaubensbewegung (Den tyske trosbevegelsen) og den nåtidige norske organisasjonen Vigrid som baserer sin ideologi på en blanding norrøn mytologi og raselære. Norske åsatru-dyrkere som Bifrost tar derimot sterkt avstand fra denne rasistiske sammenblandingen, og de naturmystiske variantene av nyhedendommen er stort sett fremmed for fremmedfiendtlig tankegods.

Referanser

  1. ^ Lewis, James R.: The Oxford Handbook of New Religious Movements (Oxford University Press, 2004). s. 13. ISBN 0195149866.
  2. ^ Hanegraaff, Wouter J.: New Age Religion and Western Culture: Esotericism in the Mirror of Secular Thought (Brill Academic Publishers, 1996). s. 84. ISBN 9004106960.
  3. ^ Adler, Margot (1979, revidert og oppdatert 1986, 1996, 2006): Drawing Down the Moon: Witches, Druids, Goddess Worshippers and Other Pagans in America. New York, NY: Penguin Books. ss. 3–4 (1986 ed.). ISBN 0143038192.

Litteratur

  • Bonewits, Isaac (2003): Rites of Worship: A Neopagan Approach. Miami, Fla.: Earth Religions Press. ISBN 1-59405-501-7.
  • Bonewits, Isaac (2006): Bonewits's Essential Guide to Druidism. New York, Kensington Publishing Group ISBN 0-8065-2710-2.
  • Clifton, Chas & Harvey, Graham (2004): The Paganism Reader, Routledge, ISBN 978-0415303521.
  • Douglas E. Cowan (2004): Cyberhenge: Modern Pagans on the Internet, Routledge , ISBN 0415969115.
  • Hunt, Stephen (2003): Alternative Religions: A Sociological Introduction. Burlington: Ashgate Publishing Company. ISBN 0-7546-3409-4.
  • Hutton, Ronald (2001): The Triumph of the Moon: A History of Modern Pagan Witchcraft. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-285449-6.
  • Rabinovitch, Shelley & Lewis, James (2004): The Encyclopedia of Modern Witchcraft and Neo-Paganism, Kensington Publishing Corporation, ISBN 9780806524078.
  • Seznec, Jean (1953): The Survival of the Pagan Gods: The Mythological Tradition and Its Place in Renaissance Humanism and Art. Princeton, N.J.: Princeton University Press. ISBN 0-691-02988-1.
  • Strmiska, Michael F. (2005): Modern Paganism in World Cultures: Comparative Perspectives. Santa Barbara: ABC-CLIO.
  • York, Michael (2003): Pagan Theology: Paganism as a World Religion. NYU Press. ISBN 978-0814797020.

Eksterne lenker

  • CUUPS – Covenant of Unitarian Universalist Pagans
  • The Kith of Yggdrasil – britisk basert hedensk nettsted
  • Mything Links – en metaside om myter og mytologi rundt om i verden
  • Neopagan.net – den nyhedenske forfatteren Isaac Bonewitss tanker om nyhedendommens utvikling, moderne druidisme og offentlige oppfatning
  • Pagan Federation – en britisk basert organisasjon som fremmer forståelse og anerkjennelse for hedendom i Europa i og i verden
  • PFSA – Pagan Federation of South Africa, den hedenske føderasjon av Sør-Afrika
  • The Noble Pagan – en amerikansk basert organisasjon som fremmer toleranse og aksept for hedendom og religiøs frihet verden over via kunnskap