I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Numa Morikazu, utforske dens mange fasetter og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi analysere i detalj alle aspekter av Numa Morikazu, og tilby en komplett og spesialisert oversikt som gir leseren en omfattende forståelse av dette emnet. Gjennom detaljerte undersøkelser, data og analyser vil vi oppdage hvordan Numa Morikazu har påvirket og transformert ulike aspekter av hverdagslivet, samt dens betydning i samtidskulturen. Med fokus på dens historiske, sosiale og kulturelle relevans, søker denne artikkelen å gi en bred og berikende oversikt som inviterer til refleksjon og dyp kunnskap om Numa Morikazu.
Numa Morikazu | |||
---|---|---|---|
![]() Numa Morikazu | |||
Født | 2. desember 1843 Edo, Musashi Province, Japan | ||
Død | 17. mai 1890 (46 år) Tokyo, Japan | ||
Beskjeftigelse | Tokugawa-offiser, engelsklærer, journalist | ||
Utdannet ved | Meiji Gakuin Senior High School | ||
Parti | Det konstitusjonelle reformpartiet | ||
Nasjonalitet | Japan | ||
Numa Morikazu (沼間 守一 Morikazu Numa) (født 2. desember 1843; død 17. mai 1890) var en japansk politiker og journalist i Meijiperioden.<refNussbaum (2005), 729.</ref>
Han ble født inn i en samurai-familie i Edo i 1843, og ble fort en lærd mann. Han lærte engelsk av James Curtis Hepburn i Yokohama, og dro senere til Nagasaki for å studere vestlig militærvitenskap.
Han oversatte en tekst om engelsk infanterikrigføring i 1866 og ble utpekt til å delta som hohei-gashira nami (歩兵頭並; tilsvarende løytnant) i Shogunatets eliteenhet kalt Denshūtai. Numa kjempet på Tokugawa-shōgunatets side i Boshinkrigen.
Han befant seg i en kort tid i fengsel, men ble løslatt da Meijirestaurasjonen skjedde; han hadde gjort en tjeneste for Itagaki Taisuke. I eftertid ble han ansatt av den nylig innsatte Meijiregjeringen som instruktør i infanterikrigføring for Tosadomenet. Han underviste også i engelsk i Tōkyō. Hans studenter var blant andre Takamine Hideo og Shiba Shirō, sønnene til den tidligere Aizu-samuraien som senere ble kjent innenfor akademia.
Numa ble ansatt i det japanske finansdepartementet i 1872, og jobbet senere for justisdepartementet og andre deler av regjeringen. I 1873 grunnla han sammen med Kono Togama og Itagaki Taisuke det liberale partiet.
Efter å ha blitt desillusjonert over regjeringens innskrenkninger i ytringsfriheten trakk Numa seg fra Genrōin i 1879 og valgte å investere tid og energi i frihet- og menneskerettighetsbevegelsen (Jiyū Minken Undō). Han kjøpte i tillegg opp en avis, nemlig Yokohama Mainichi Shinbun. Han brukte den som distribusjonskanal for liberale ideer, som han alltid hadde støttet, blant annet ideen om en nasjonalforsamling. I 1881 ble han medlem av Rikken Kaishintō sammen med Ōkuma Shigenobu. På det samme tidspunktet, fra 1882 frem til sin død, var han formann i Tōkyōs prefekturforsamling.
Numa døde av lungebetennelse i 1890, i en alder av 47.