I dag er Northrop F-89 Scorpion et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens konsekvenser for populærkulturen, har Northrop F-89 Scorpion vist seg å være et tema med fortsatt interesse og relevans. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Northrop F-89 Scorpion og hvordan den har satt sitt preg på ulike områder av det moderne livet. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Northrop F-89 Scorpion vært gjenstand for debatt, analyse og refleksjon. Bli med oss på denne turen til Northrop F-89 Scorpion og oppdag dens betydning i dagens verden.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
F-89 Scorpion | |||
---|---|---|---|
Informasjon | |||
Rolle | Jagerfly | ||
Produsent | Northrop | ||
Første flyvning | 16. august 1948 | ||
Introdusert | September 1950 | ||
Utfaset | 1969 | ||
Brukt av | United States Air Force | ||
Antall produsert | 1 050 | ||
Enhetspris | US$ 801 602 (F-89D) US$ 988 884 (F-89H) |
Northrop F-89 Scorpion var et amerikansk jetdrevet avskjæringsjager for bruk i allslags vær. Det har den tvilsomme æren av å være det første fly som var bevæpnet med et kjernefysisk våpen – «Genie»-missilet til bruk mot store formasjoner av sovjetiske bombefly.
F-89 ble bygget som svar på US Army Air Force sin kravpesifikasjon på en ny jetdrevet nattjager som skulle erstatte P-61 Black Widow. Lockheeds forslag var en modifisert T-33 som senere ble produsert som F-94A. Northrops forslag hadde navnet navnet N-24 var et slankt flyskrog med en midtstilt vinge og to Allison J35 turbojet-motorer med etterbrennere. Det skulle ha radar og et mannskap på 2, og i tillegg være bevæpnet med 6 20 mm kanoner i en unikt bevegelig kanontårn i nesen. Northrop ble bedt om å bygge 2 prototyper i desember 1946.
Den første prototypen, XP-89, hadde sin jomfrutur 16. august 1948 med testpilot Fred C. Bretcher. En unik egenskap ved denne modell, og noe som fremdeles er i bruk på andre fly, var luftbremsen.
Flyet ble godkjent for produksjon i januar 1949, og den første produksjonsvarianten, F-89A, kom i operativ tjeneste med USAF i september 1950. Det hadde en AN/APG-33 radar og var bevæpnet med 6 T-31 20 mm kanoner med 200 skudd hver. Den bevegelige kanonen i nesen ble fjernet og to 1 100 l drivstofftanker ble plassert på vingetippene. Flyet kunne bevæpnes med 16 raketter under vingene eller 1 455 kg med bomber.
Kun 8 fly av F-89A varianten ble produsert før konstruksjonen ble oppgradert til F-89B med ny avionikk. Disse hadde betydelige problemer med motorene og andre systemer, og ble relativt raskt erstattet av F-89C. Til tross for flere motor-endringer var det fortsatt problemer, noe som ikke ble bedre av at man oppdaget strukturelle problemer med vingene noe som medførte at 194 fly av -A, -B og -C varianten måtte oppdateres.
Den meste brukte varianten, F-89D, fløy første gang 23. oktober 1951 og kom i tjeneste i 1954. Den fikk fjernet kanonen til fordel for et nytt Hughes E-6 ildledningssystem med en AN/APG-40 radar og en AN/APA-84 computer. Bevæpningen var rakettlaunchere, hver med 72 70 mm «Mighty Mouse» FFAR raketter. Totalt ble det bygget 682 fly av denne varianten.
Det ble foreslått 2 varianter med nye motorer, F-89E og F-89F, men ingen ble bygget. Den foreslåtte F-89G-varianten, som skulle ha Hughes MA-1 ildledningssystem og AIM-4 Falcon missiler på samme vis som F-102 Delta Dagger, ble heller aldri bygget.
F-89H var forøvrig en variant som ble bygget, og den kom i tjeneste i 1956. Den hadde et E-9 ildledningssystem som var det samme som tidlige F-102 varianter, og massive nye kapsler på hver vingetipp som inneholdt 3 AIM-4 missiler og 21 raketter hver – vanligvis 3 radarsøkende GAR-1, 3 GAR-2 med infrarød søker, og 21 FFAR raketter – totalt 6 missiler og 42 raketter. Problemer med ildledningssystemet utsatte den operative startdatoen for F-89H-varianten, og da den endelig kom i tjeneste var den betydelig underlegen nyere avskjæringsjagere, så USAF utfaset flyet allerede i 1959.
Den siste varianten var F-89J. Denne var basert på F-89D, men erstattet den standard vingetipp-kapselen, som hadde missiler og drivstoff, med drivstofftanker hver med kapasitet på 2271 l, og hadde i tillegg mulighet til å ta ett «Genie» missil under hver vinge. Flyet hadde også mulighet til å bevæpnes med 4 AIM-4 Falcon missiler i tillegg. F-89J ble det første og eneste flyet til noen gang å avfyre en skarp Genie, og dette skjedde 19. juli 1957, under «Operation Plumbbob». Det ble aldri bygget noen nye F-89J varianter, men 350 fly av D-varianten ble ombygget til den nye standarden. De var i tjeneste ved ADC fram til slutten av 1959, og i tjeneste med Air National Guard fram til slutten av 1969.
Totalt ble det bygget 1 050 F-89 av alle varianter.
Tekniske data | |
---|---|
Mannskap | 2 |
Lengde | 16,4 m |
Vingespenn | 18,4 m |
Høyde | 5,3 m |
Vingeareal | 56,3 m² |
Vekt (uten last) | 11 000 kg |
Vekt (med last) | 19 200 kg |
Maksimal vekt | 21 200 kg |
Motor | 2× Allison J35-A-35A turbojets (Hver med skyvekraft: 24,9 kN/32,9 kN uten/med etterbrenner) |
Ytelser | |
Maksimal hastighet | 1&020 km/t |
Rekkevidde | 2 200 km |
Operativ høyde | 15 000 m |
Klatrefart | 2 550 m/min |
Vingelast | 340,4 kg/m² |
Bevæpning | |
Raketter | 104× 70 mm FFAR 16× 127 mm raketter (under vingene) |
Missiler | Luft-til-luft: 2× «Genie» kjernefysiske missiler (Kun F-89J varianten) |
Bomber | 1 455 kg bomber (under vingene som erstatning for raketter) |