Norma McCorvey
I Norma McCorvey-verdenen er det et uendelig antall aspekter å oppdage og utforske. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen og utviklingen har Norma McCorvey vært gjenstand for interesse og studier av eksperter på ulike felt. Gjennom historien har Norma McCorvey satt et uutslettelig preg på samfunnet, og påvirket måten vi lever, tenker og forholder oss til miljøet vårt på. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Norma McCorvey, utforske dens forskjellige fasetter og oppdage betydningen den har i hverdagen vår.
| Norma McCorvey | |||
|---|---|---|---|
_onthe_steps_of_the_Supreme_Court,_1989_(cropped).jpg) | |||
| Født | 22. sep. 1947[1][2][3][4] Simmesport | ||
| Død | 18. feb. 2017[1][2][3] (69 år) Katy | ||
| Beskjeftigelse | Selvbiograf, aktivist | ||
| Barn | Shelley Lynn Thornton[5] | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Norma Leah McCorvey (født Nelson: 1947–2017) var en amerikansk kvinne som under pseudonymet Jane Roe var saksøker i en av de mest kontroversielle rettssakene i USAs rettshistorie, kjent som Roe mot Wade.[6]
Gjennom rettssaken bidro hun til å legalisere abort i USA, for senere i sitt liv selv å bli uttalt abortmotstander. Like før sin død hevdet hun at hennes senere motstand mot selvbestemt abort bare var en spill fra hennes side og at hun gjorde det for penger.[7]
Biografi
McCorvey vokste opp i et miljø med vold og alkoholmisbruk. I september 1969 oppdaget hun at hun var gravid og besluttet å ta abort. Hun hadde tidligere født to barn som var blitt adoptert bort etter fødselen. Abortlovene i delstaten Texas, hvor hun da bodde, tillot kun abort på grunn av incest, voldtekt eller om morens liv var i fare. McCorvey hevdet at hun var blitt gravid gjennom voldtekt, noe som hun ikke ble trodd på ettersom det ikke fantes noe som underbygget den påståtte voldtekten. Hun oppsøkte en illegal abortklinikk, men den hadde blitt stengt av det lokale politiet.
McCorvey vendte seg da til de to unge advokatene Linda Coffee og Sarah Weddington, som begge jobbet for retten til abort.[6] Advokatene leverte i 1970 et søksmål til en domstol i Dallas, der de begjærte at McCorvey (under pseudonymet Jane Roe) skulle tillates å gjennomføre abort. Saksøkte var den lokale anklageren Henry Wade - derav navnet på saken, ”Roe mot Wade”.[8]
Saken dro ut i tid og i mellomtiden fødte McCorvey en pike som ble adoptert bort.[9] Til slutt besluttet USAs høyesterett, den 22. januar 1973, at Texas' abortforbud var i strid med den amerikanske forvaltningen, som etterhvert ble et prejudikat. Siden da har både de som er for abort og anti-abortmotstanderne demonstrert utenfor rettsbygningen i Washington D.C. på hver årsdag for rettsavgjørelsen.
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Norma-McCorvey, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 15971954h
- ^ a b Find a Grave, oppført som Norma Leah McCorvey, Find a Grave-ID 176464877, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6mq2gbp, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Celia Walden, «Roe v Wade: What happened to the ‘baby who divided America’?», verkets språk engelsk, utgitt 12. september 2021, besøkt 13. april 2024
- ^ a b Prager, Joshua (18. januar 2013). «Tracing the Life of Norma McCorvey, “Jane Roe” of Roe v. Wade, and Why She’d Favor an Abortion Ban». Vanity Fair (på engelsk). Besøkt 26. mai 2021.
- ^ «The woman behind 'Roe vs. Wade' didn't change her mind on abortion. She was paid». Los Angeles Times (på engelsk). 19. mai 2020. Besøkt 14. november 2020.
- ^ «Abortmotståndet på frammarsch - Nyheter (Ekot)». sverigesradio.se (på svensk). 18. mars 2005. Besøkt 26. mai 2021.
- ^ Langer, Emily (18. februar 2017). «Norma McCorvey, Jane Roe of Roe v. Wade decision legalizing abortion nationwide, dies at 69». Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 26. mai 2021.