Norid

I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen og relevansen av Norid i det moderne samfunnet. Norid har vært et tema for interesse og debatt i flere tiår, og dets innflytelse strekker seg til flere områder, fra politikk og økonomi til kultur og teknologi. Gjennom dybdeanalyse vil vi undersøke hvordan Norid har formet våre oppfatninger, atferd og relasjoner i dagens verden. I tillegg vil vi ta for oss implikasjonene og utfordringene som Norid utgjør for fremtiden, og hvordan dens utvikling vil fortsette å forme menneskehetens kurs.

Norid
Offisielt navnNorid AS
Org.formAksjeselskap
Org.nummer985821585
Etablert1. juli 2003
Eier(e)Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
MorselskapUninett (–2021)[1]
HovedkontorTrondheim
LandNorge
Produkt(er)toppnivådomene
StyrelederTor Holmen
Adm.dir.Hilde Thunem
Antall ansatte 21 (2021)
Omsetning48 800 000 NOK (2020)
Nettsted Offisielt nettsted (no) · Offisielt nettsted (en)

Norid AS er registerenheten for de norske toppdomenene  .no (Norge), .sj (Svalbard og Jan Mayen) og .bv (Bouvetøya), og har i henhold til overenskomst med den internasjonale forvalteren av toppdomener (ICANN/IANA) rett til å tildele, administrere og registrere domenenavn under disse toppdomenene[2]. Det er kun .no som er åpent for registrering av domenenavn[3].

Norid er ikke et forvaltningsorgan, og tildeling av domenenavn skjer på privatrettslig grunnlag og innebærer ikke utøvelse av offentlig myndighet[4]. Domeneområdet er regulert av en egen forskrift[5] med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som tilsynsmyndighet.

Som registerenhet forvalter Norid navnetjenesten og registreringstjenesten for toppdomenene, samt fastsetter tildelingsregler innenfor rammen av lov og forskrift[6]. Registreringstjenesten behandler søknader om domenenavn under .no i tråd med gjeldende tildelingsregler og opprettholder et register over bruksrett til de ulike domenenavnene. Navnetjenesten for .no-domenet er nødvendig for at domenenavnene skal virke teknisk. Denne tjenesten er en sentral del av den grunnleggende nettinfrastrukturen i Norge, har spesielt høye krav til tilgjengelighet og har ikke vært utilgjengelig siden toppdomenet ble tatt i bruk for over 30 år siden.[7]

Selskapet samarbeider med tekniske og domeneadministrative miljøer i andre land.

Historie

Den 17. mars 1987 ble toppdomenet .no delegert til Televerkets forskningsinstitutt, der internettpionerene Pål Spilling og Jens Thommassen var tilknyttet. Instituttet var på det tidspunktet hovedsamarbeidspartner med ARPAnet. Samme år ble Uninett-prosjektet startet opp, og som teknisk kompetent og nøytral part var det naturlig at de overtok ansvaret for toppdomenet.

I 1993 ble Uninett etablert som et heleid aksjeselskap under daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Arbeidet med driften av .no-domenet krevde mer ressurser etter hvert som bruken av internett økte, og i 1996 ble prosjektet som stod for driften opprettet som en egen organisatorisk enhet i Uninett[8]. Prosjektet fikk navnet Norid, et akronym for norsk registreringstjeneste for internett domenenavn[9]. I 1997 ble Norid registerenhet for .sj og .bv.

Det første regelverket for domeneregistrering under .no (navnepolitikken) ble offentliggjort i 1995. Regelverket var i starten ganske restriktivt. Bare organisasjoner (bedrifter og andre virksomheter) kunne registrere domenenavn, og de kunne registrere bare ett domenenavn som de måtte dokumentere rettigheter til. I årene etterpå har regelverket blitt revidert en rekke ganger[10], og mange av restriksjonene er fjernet:

·      2000: Det ble åpnet for å registrere generelle ord og uttrykk

·      2001: Antall domenenavn per organisasjonsnummer ble økt til 15, og kravet om å dokumentere rettigheter til navnet ble fjernet.[11]

·      2004: Tillatte tegn ble utvidet med 23 nye, herunder æ, ø og å. Med denne endringen kunne alle de offisielle skriftspråkene i Norge[12] representeres i norske domenenavn.

·      2007: Åpning for domenenavn som bare består av tall, som 123.no.[13]

·      2011: priv.no ble opprinnelig opprettet som et kategoridomene for privatpersoner i 1993, og ble drevet av ulike kommersielle aktører i mange år. Etter å ha overtatt ansvaret for driften av kategoridomenet gjenåpnet Norid det den 6. juni 2011[14]. Den 30. november 2011 ble antall domenenavn for organisasjoner (bedrifter og andre virksomheter) utvidet til 100 domenenavn per organisasjonsnummer.[15]

·      2014: Privatpersoner kan registrere domenenavn direkte under .no.[16]

Etter en anbefaling fra en tverrdepartemental arbeidsgruppe[17] ble domeneområdet regulert med en egen forskrift av 1. august 2003 (domeneforskriften)[18]. I februar samme år ble Norid stiftet som et datterselskap under Uninett AS, under navnet UNINETT Norid AS. Selskapet endret navn til Norid AS i 2019. Fra 1. juli 2021 er Norid AS eid av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Regelverk

Norid fastsetter tildelingsregler[19] for domenenavn under .no-domenet innenfor rammene av lov og forskrift, og er ansvarlig for opprettelsen av en klageordning. Før vesentlige endringer av tildelings- og klageregler innhenter Norid råd fra myndighetenes og brukernes representanter, blant annet ved offentlige høringer[20] [21]. Viktige interessegrupper er representert i Norpol[22], som er et rådgivende organ som bidrar i utviklingen av reglene for .no-domenet. Alle som ønsker det kan i tillegg gi innspill til Norid direkte.[23]

Tildelingsregler og klageregler er utformet som et privatrettslig avtaleverk. Tildelingsreglene har bestemmelser om hvilke domenenavn som kan registreres og hvilke som er reservert for bestemte formål, og hvem som kan registrere domenenavn. Noen viktige bestemmelser er:

  1. Abonnenten må være en organisasjon registrert i Enhetsregisteret eller en privatperson registrert i Folkeregisteret og må ha norsk postadresse.[24]
  2. Begrenset antall domenenavn En organisasjon (bedrift eller annen virksomhet) kan ha inntil 100 domenenavn direkte under .no og kan i tillegg registrere under geografiske domener og kategoridomener. Privatpersoner kan registrere inntil fem domenenavn.
  3. Selve domenenavnet Et domenenavn må ha minst 2 og maks 63 tegn. Tillatte tegn[25] er bokstavene a-z, 23 spesialtegn som skal dekke alle de offisielle norske skriftspråkene, sifrene 0-9 og bindestrek.
  4. Beskyttede eller reserverte navn En del domenenavn er av ulike grunner reservert eller beskyttet[26]. Eksempler på dette er ftp.no, www.no etc. Dette gjelder også en del geografiske navn.

Et domenenavn oppstår først i det en organisasjon eller privatperson får tildelt et abonnement på det. Abonnementet gir domeneabonnenten en bruksrett til domenenavnet[27], og denne retten opprettholdes så lenge abonnementet løper. Det er domeneabonnenten som har ansvar for bruken av domenenavnet. Norid driver ingen kontroll med innhold på nettsteder og har heller ikke noe mandat til å reagere overfor nettsteder som kan se ut til å bryte loven; det er det opp til politiet og rettsvesenet å gjøre[28]. Konflikter om domenenavn behandles av Domeneklagenemnda eller i rettssystemet[29].

Norids nettsider[30] gir mer informasjon om hva det er smart å tenke gjennom ved valg av domenenavn, og generelt om en rekke forhold som gjelder domenenavn.

Referanser

  1. ^ www.norid.no
  2. ^ IANA. Root Zone Database. Entries for .no, .sj and .bv. (engelsk) Besøkt 24. september 2021. Besøkt 24. september 2021.
  3. ^ Norid (03.08.2010). «The .bv and .sj top level domains» (engelsk). Arkivert fra originalen (web) 7. februar 2009. Besøkt 5. mai 2011.
  4. ^ Lovdata. (1.august 2003). «Forskrift om domenenavn under norske landkodetoppdomener» §3. (web) (norsk). Besøkt 5. mai 2011.
  5. ^ Lovdata. (01.08.2003). «Forskrift om domenenavn under norske landkodetoppdomener» (web) (norsk). Besøkt 5. mai 2011.
  6. ^ Norid. Vedtekter for Norid AS Arkivert 3. desember 2021 hos Wayback Machine.. (web) (norsk). Besøkt 24. september 2021.
  7. ^ Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Stortingsmelding 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur — Mobil-, bredbånds- og internettjenester. Kap. 10.4.
  8. ^ Samferdselsdepartementet. (mars 2002). .no eller aldri. Forvaltningsmodell og tvisteløsning under norsk domenenavnsadministrasjon. Side 25.
  9. ^ Elisabeth Farstad (27.09.2017). «30 år med norske domenenavn» (web) (norsk). Norid. Besøkt 21. juni 2020.
  10. ^ Norid. Regelverksarkiv. (web) (norsk). Besøkt 24. september 2021.
  11. ^ Norid. «Liberalisering av navnepolitikken» (norsk). Norid. Arkivert fra originalen (web) 13. juni 2011. Besøkt 5. mai 2011.
  12. ^ Norid. «Endring i regelverket for å tillate tegn fra alle offisielle norske skriftspråk». Arkivert fra originalen 13. juni 2011. Besøkt 5. mai 2011.
  13. ^ Norid. «Endring i regelverket for å tillate nummerdomener». Arkivert fra originalen 13. juni 2011. Besøkt 5. mai 2011.
  14. ^ Norid. «Endringer i regelverket for å tillate private domener». Arkivert fra originalen 16. april 2011. Besøkt 5. mai 2011.
  15. ^ Norid. «Endring i reglene for antall tillatte registrerte domener per organisasjon». Arkivert fra originalen 25. februar 2012. Besøkt 19. februar 2012.
  16. ^ Norid. «Endring av regelverket 18. juni 2014. Domenenavn for privatpersoner direkte under .no»
  17. ^ Samferdselsdepartementet. (mars 2002). .no eller aldri. Forvaltningsmodell og tvisteløsning under norsk domenenavnsadministrasjon.
  18. ^ Lovdata. (01.08.2003). «Forskrift om domenenavn under norske landkodetoppdomener» (web) (norsk). Besøkt 5. mai 2011.
  19. ^ Norid. "Tildelingsreglene for .no" (web) (norsk)
  20. ^ Norid. «Hvordan endres regelverket? Arkivert 3. desember 2021 hos Wayback Machine.»
  21. ^ Samferdselsdepartementet. Stortingsmelding 27 (2015-2016) Digital Agenda for Norge - IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Kap. 31.2
  22. ^ Norid. «Norpol».
  23. ^ Norid. «Slik foreslår du endringer i regelverket Arkivert 6. desember 2021 hos Wayback Machine.»
  24. ^ Norid.«Regelverk for .no - 5. Krav til søkeren - hvem kan søke? Arkivert 10. august 2015 hos Wayback Machine.» (web)(norsk)
  25. ^ Norid. «Tillatt tegnsett under .no». (web) (norsk)
  26. ^ Norid. «Oversikt over forbudte og reserverte navn». (web)(norsk)
  27. ^ Høyesterett: HR-2009-01692-U, HR-2019-1743-A
  28. ^ HR-2009-01692-U. Prop. 8 LS (2019–2020).
  29. ^ Norid. «Veiledning til myndigheter»
  30. ^ Norid. «Norids informasjon om valg av domenenavn».

Eksterne lenker