I dagens verden er Norgesmøllene et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens betydning i dag, har Norgesmøllene blitt et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag, har Norgesmøllene vært gjenstand for dybdeanalyse av eksperter innen forskjellige disipliner, som søker å bedre forstå dens natur og dens innvirkning på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante fasettene ved Norgesmøllene og dens betydning i dagens verden.
| Norgesmøllene | |||
|---|---|---|---|
| Offisielt navn | Norgesmøllene AS | ||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 885719422 | ||
| Bransje | Møllebruk | ||
| Etablert | 5. mai 2003[1] | ||
| Morselskap | Cernova AS | ||
| Hovedkontor | Bergen | ||
| Land | Norge | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Norgesmøllene AS er et norskeid selskap hvis første røtter i 1866 stammer fra en forpaktningskontrakt for en mølle på Ila mellom handelsagent Johannes Christian Piene og Trondhjem kommune, samtidig som Hæggernæs Dampmølle i Bergen ble etablert av Aug. C. Mohr & Søn.[2]
Selskapet er i dag[når?] en av landets ledende[trenger referanse] næringsmiddelbedrifter innenfor korn og melbaserte produkter. Under merkevaren «Møllerens» selges produkter i dagligvare, til bakerier, storhusholdning og på industrimarkedet.
Aksjeselskapet Norgesmøllene ble opprettet i 1995 gjennom en sammenslåing av tre møller. I 2003 kjøpte Felleskjøpet Øst Vest (nå Felleskjøpet Agri) Norgesmøllene, og solgte i 2005 deler av aksjeposten til Stiftelsen Fritt Ord. Norgesmøllene AS er en del av Cernova konsernet og har ca. 125 ansatte[når?] som er fordelt på hovedkontoret i C.Sundts gate 17 i Bergen, og produksjonsanleggene i Skien, Buvika og på Vaksdal. Norgesmøllene AS har også eierandeler i Skånemøllan AB i Sverige og Valsemøllen AS i Danmark.