Norges Grunnlov § 49

Paragraf 49 i Norges Grunnlov er grunnlaget for den lovgivende makt i Norge, og tildeler Stortinget kompetanse som lovgiver. Samme paragraf bestemmer også at Norge er et representativt demokrati hvor folket igjennom Stortinget er med og bestemmer landets lover.

I sin opprinnelige form innebar paragrafen at Stortinget var inndelt i odelstinget og lagtinget. Lovforslag ble sendt til odelstinget gjennom en odelstingsproposisjon. Etter å ha blitt behandlet og eventuelt vedtatt av odelstinget, ble de sendt videre til lagtinget for videre behandling og eventuelt endelig vedtak. Paragrafens ordlyd var:

Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget, der bestaar af to Afdelinger, et Lagthing og et Odelsthing.

Ordningen med odelsting og lagting ble opphevet gjennom en grunnlovsendring av 1. oktober 2009. Etter endringen lød paragrafen:

Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget.

Et nytt punktum ble lagt til ved grunnlovsendringen av 13. mai 2014^[1], og ved grunnlovsendringen av 31. mars 2016 ble et nytt ledd tillagt paragrafen. Dette leddet grunnlovsfestet for første gang retten til lokalt selvstyre. Etter 2016 lyder paragrafen i sin helhet:

Folket utøver den lovgjevande makta gjennom Stortinget. Stortingsrepresentantane blir valde gjennom frie og hemmelege val.

Innbyggjarane har rett til å styre lokale tilhøve gjennom lokale folkevalde organ. Nærare føresegner om det lokale folkevalde nivået blir fastsette i lov.