I denne artikkelen skal vi utforske temaet Norges Friidrettsforbund fra forskjellige perspektiver og tilnærminger. Norges Friidrettsforbund er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter på området, så vel som allmennheten, på grunn av dets relevans og betydning i dag. På denne måten vil vi analysere de forskjellige aspektene knyttet til Norges Friidrettsforbund, fra dets historie og utvikling, til dets implikasjoner i dagens samfunn. For å tilby et helhetlig og balansert syn, vil vi også ta for oss kontroversene og debattene som har oppstått rundt dette temaet, i et forsøk på å belyse dets ulike fasetter. Dermed avdekkes Norges Friidrettsforbund som et tema med stor relevans og interesse, som fortjener å bli analysert og forstått i dybden.
Norges Friidrettsforbund | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Org.form | Forening/lag/innretning | ||
Org.nummer | 869990612 | ||
Stiftet | 1. mai 1896[1] | ||
Land | Norge | ||
Hovedkontor | Oslo | ||
Styreleder | Runar Bålsrud (2025)[2] | ||
Medlemskap | Særforbundenes Fellesorganisasjon Det europeiske friidrettsforbundet | ||
Tjenester | Friidrett | ||
Adm.dir. | Kjetil Hildeskor | ||
Antall medlemmer | 80 845[3] (2019) | ||
Nettsted | www.friidrett.no (no) | ||
Norges Friidrettsforbund (NFIF) er et norsk særforbund som ble stiftet den 1. mai 1896 under navnet Norsk Idrætsforbund. Wilhelm Baastad var forbundets første president.
NFIF er medlem av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), Det europeiske friidrettsforbundet (EAA) og Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF). NFIF leder all organisert friidrett i Norge og legger til rette for både breddeidrett og toppidrett. Friidrettsforbundet består av 18 friidrettskretser, nær 900 medlemsklubber og ca. 80.000 medlemmer (per 2012). Forbundet er knyttet til tidsskriftet Friidrett, som utkom første gang i 1950.
NFIF tar ut utøvere, med trener, basert på en rekke kriterier der resultater i internasjonale mesterskap teller mest. Også resultater i andre internasjonale stevner tas med i beregning. Nivået på resultatene er satt til topp 12 i VM eller blant de 15 beste på World Athletics sin rangerte liste over resultater etter endt sesong. Det er et mål at utøvere som blir tatt ut til et landslag tas ut for minst to år for å gi forutsigbarhet og langsiktighet for utøverne.
Parautøvere har sitt eget krav gjengitt i en ranking kalt «High Performance».
Selv om kriteriene er ment å være objektive og førende er det styret i NFIF som legger rammene for driften av landslagene, inkludert budsjettstyring. Manglende sponsor- og eller støttemidler vil direkte påvirke omfanget i satsingen. Basert på kriteriene og tildelt budsjett er det forbundets sportssjef som foretar uttaket etter dialog med utøvere og trenere. I grensetilfeller foretas det en helhetlig vurdering der utøvers progresjon, utviklingspotensiale og profesjonalitet blir vurdert.[4]
Norges Friidrettsforbund består av følgende 18 kretser: Aust-Agder Friidrettskrets | Akershus Friidrettskrets | Buskerud Friidrettskrets | Finnmark Friidrettskrets | Hordaland Friidrettskrets | Innlandet Friidrettskrets | Nordland Friidrettskrets | Møre og Romsdal Friidrettskrets | Nord-Trøndelag Friidrettskrets | Oslo Friidrettskrets | Rogaland Friidrettskrets | Sogn og Fjordane Friidrettskrins | Sør-Trøndelag Friidrettskrets | Telemark Friidrettskrets | Troms Friidrettskrets | Vest-Agder Friidrettskrets | Vestfold Friidrettskrets | Østfold Friidrettskrets
Formenn og presidenter[5]