Nord-Odal

I våre dager har Nord-Odal blitt et tema med stor interesse og relevans på ulike områder. Dens innvirkning har skapt omfattende debatt og dens innflytelse har spredt seg globalt. I denne artikkelen vil vi analysere i dybden betydningen av Nord-Odal i det moderne samfunn, utforske dens ulike dimensjoner og reflektere over dens betydning i livene våre. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Nord-Odal vært gjenstand for studier og kontemplasjon, og vekket nysgjerrigheten til både eksperter og fans. Gjennom denne analysen vil vi søke å belyse de mange fasettene til Nord-Odal og dens innvirkning på verden i dag.

Nord-Odal

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
Statuskommune
InnbyggernavnNord-odøling
Grunnlagt1838
Adm. senterSand
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
508,14 km²[2]
475,43 km²[1]
32,71 km²[1]
Befolkning5 010[3] (2023)
Bef.tetthet10,54 innb./km²
Antall husholdninger2 368
Kommunenr.3414
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerOdd Kjetil Østvand-Sløtte (AP) (2023)
Kart
Nord-Odal kommune
60°26′32″N 11°34′05″Ø
Nord-Odal på Commons
Sand kirke i kommunesenteret
Foto: Ole Erik Ruud
Sigurd Hoels barndomshjem er i dag Sagstua skolemuseum.
Foto: Øyvind Holmstad

Nord-Odal er en kommune i Innlandet. Kommunen består av sogna Sand og Mo og grenser i nord til Stange, i øst til Åsnes og Grue, i sør til Sør-Odal og Nes, og i vest til Eidsvoll.

Tettstedet Sand er kommunesenteret i kommunen. Personer fra Nord-Odal og Sør-Odal kalles odølinger. I annet kvartal 2017 hadde kommunen 5 110 innbyggere.[4]

Geografi og klima

Nord-Odal har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961–1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Sand (150 moh.)[5] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −8,5 −7,5 −2,0 3,0 9,5 14,2 15,3 14,0 9,4 5,0 −2,0 −7,0 3,6
Nedbør (mm) 46 35 40 42 55 74 80 85 88 85 73 52 755

Historie

Oldfunn og gårdsnavn peker ut Sand og Kongshov i nordvest, Fjell og Mo i nordøst, Austvatn og Berg i øst som de første gardene i Nord-Odal. I senere tid (eldre jernalder) ble bebyggelsen mer spredd og det ble hus og garder på Føsker, Haug, Linder, Holt, Nordre Berg og Eier. Ved slutten av eldre jernalder var det rundt femti garder og bruk i hele Odalen. I jernalderen var Nord-Odal underlagt et hovedting ute på Romerike.

Det var mange vanskelige og mange gode år på 1600-tallet, med pest i 1603 og 1654, men det var en helt annen bygd i 1660: Sagbruk, skogsdrift, tømmerfløting og tømmersalg som skapte pengefortjeneste og nye impulser som rusket kraftig opp.

Gyldenløvefeiden fra 1675 til 1679 rammet Nord-Odal hardt. Mange garder ble plyndret og ødelagt av svenskene. I krigstiden ble levering av korn, høy og matvarer påbudt til Kongsvinger festning, og bøndene ble stadig utskrevet til transportkjøring. På 1600-tallet, og enda mer i hundreåret etter, solgte de tømmer til både Christiania, Fredrikstad og Halden. I ca. 1670 var det økonomisk så dårlig at flere måtte gå fra gardene sine. Tingbøkene har ved disse tider lange lister over gjeld som odalsbøndene hadde til byborgerne.

På 1700- og 1800-tallet var Nord-Odal også en bergverkskommune. På flere steder i bygda finnes nedlagte gruver både for kobberkis og jernmalm. Til og med i Storsjøen fantes det rike jernmalmsforekomster som en kort periode ble utvunnet.

Nord-Odal og Sør-Odal var én kommune (Odalen kommune) frem til 1819.

Gjennom mange mannsaldrer har nordodølingene reist ut til skogs- og bygningsarbeid. På 1930-tallet ble mange tømmerhoggere tvunget til å reise til Russland for å få engasjement.

Arbeids- og næringsliv

Nord-Odal er en typisk innlandskommune der jordbruk og skogbruk har dominert næringslivet. Korn- og grønnsakdyrking, husdyrhold og seterdrift, tømmerhogging og -fløting, eller rester av slik virksomhet, preger kulturlandskapet i bygda. Der er registrert 79 sætervanger i Nord-Odal. Korbølsætra er den største sætergrenda i Odalen med bygninger fra 1700-tallet.

Hjørnesteinsbedriften Mapei etablerte seg i Nord-Odal i 2003, og er i dag distribusjonssenter for Norden og Baltikum.

Pendling og søking etter arbeid utenfor kommunens grenser er, og har vært, tradisjon i Nord-Odal.

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er Sandsfossen, som er et gammelt industriområde. Det har satt opp en tavle med informasjon om stedets historie.

Kjente nord-odølinger

Politikk

Kommunestyret i Nord-Odal består av 25 representanter som etter valget i september 2023 er slik fordelt:

Ordfører er Odd Kjetil Østvand-Sløtte (Ap), mens Thomas Tinglum (SV) er varaordfører.

Ordførere i Nord-Odal siden 1925

Se også: Liste over ordførere i Nord-Odal
År Ordfører Parti
1925–1939 Andreas Sjøli Ap
1939–1941 Hans Carlsen Ap
1945 Ole Bjørnstad Ap
1945–1946 Hans Carlsen Ap
1946–1956 Hans Gulbrandsen Ap
1956–1959 Tormod Ruud Ap
1960–1971 Johan Østli Ap
1972–1977 Einar Olav Skogholt Ap
1978–1979 Ronald Andersen Ap
1980–1987 Thorleiv Kårstad Ap
1987–1989 Egil Mangnes Ap
1990–2003 Egil Ringerike Ap
2003–2011 Asgeir Østli Ap
2011-2021 Lise Selnes Ap
2021-2023 Ragnhild Haagenrud Moen Sp
2023- Odd Kjetil Østvand-Sløtte Ap

Grender i dag

Referanser

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ «Kommunefakta Nord-Odal». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 10. november 2017. 
  5. ^ eklima.no Arkivert 14. juni 2004 hos Wayback Machine.

Litteratur

  • Birger Kirkeby. Odalsboka, fellesbind for Nord- og Sør-Odal, bygdehistorie inntil 1819. Utgitt av Sør- og Nord-Odal kommuner

Eksterne lenker