I denne artikkelen skal vi utforske den interessante verdenen til Noble Sissle, et tema av stor relevans i dag. Noble Sissle er et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, ettersom dets innvirkning strekker seg til flere områder av hverdagen. Fra sin innflytelse på helsefeltet til dens innvirkning på politikk og kultur, har Noble Sissle skapt en debatt der ulike synspunkter og meninger møtes. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere de mest relevante aspektene ved Noble Sissle, samt dens implikasjoner og mulige utfordringer for fremtiden.
Noble Sissle | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 10. juli 1889[1][2][3][4]![]() Indianapolis[5] | ||
Død | 17. des. 1975[1][2][3][4]![]() Tampa | ||
Beskjeftigelse | Orkesterleder, komponist, dirigent, jazzmusiker, sanger, låtskriver, sangtekstforfatter, dramatiker ![]() | ||
Utdannet ved | Shortridge High School | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | Alpha Phi Alpha | ||
Noble Sissle (født 10. juli 1889 i Indianapolis, død 17. desember 1975 i Tampa, Florida) var en amerikansk jazzkomponist og bandleder.
Han flyttet til Cleveland (1906), turnerte vaudeville og gospel i midt-vesten, flyttet til Baltimore (1915) der han deltok i Joe Porters «Serenaders» med bl.a. Eubie Blake som han skrev meget med i perioden frem til 1925. Under James Reese Europe spilte Sissle i «Clef Club» (1916) som ga ut Too much mustard og Castle walk, samt den første verdenskrig, da i et ragtime-spillende militært orkester i Frankrike. Etter drapet på Reese Europe ble Sissel bandleder (1919) og rekrutterte bl.a. en ung Sidney Bechet. Med Blake skrev han den helsvarte Shuffle along (1921) der man finner Josephine Baker og en debuterende Fredi Washington. Deres andre var Chocolate dandies (1924), hvorpå duoen turnerte Europa (1925). En av de første lydfilmene var A phonofilm med musikk av Sissle/Blake (1923).
I perioden 27-30 var han i Paris med eget band som i 1930 returnerte til USA og gjorde flere innspillinger, bl.a. Lena Hornes første plateutgivelse. Tross sterke skader fra bilulykke (1936) fortsatte han som bandleder frem til 1960-tallet, og rekrutterte bl.a. Charlie Parker (1942). Etterhvert tok han også opp jazzproduksjon. Hans liv er skildret i Robert Kimball and William Bolcom, Reminiscing with Sissle and Blake (1973).