No More Tears (Enough Is Enough)
No More Tears (Enough Is Enough) er et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Med sin innvirkning på samfunnet og dens relevans i hverdagen har dette temaet skapt sterk interesse på ulike områder, fra populærkultur til akademisk forskning. Ettersom tiden har gått, har No More Tears (Enough Is Enough) utviklet seg og fått nye dimensjoner, utfordret forhåndsetablerte forestillinger og skapt lidenskapelige debatter. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til No More Tears (Enough Is Enough), fra dens opprinnelse til dens nåværende innflytelse, med mål om å bedre forstå dens betydning og plass i samfunnet vårt.
| «No More Tears (Enough Is Enough)» | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Album | Wet og On the Radio: Greatest Hits Volumes I & II | |||||
| B-side | «Lucky» og «Wet» | |||||
| Format | 7"-singel, 12"-singel | |||||
| Artist, band | Barbra Streisand og Donna Summer | |||||
| Utgitt | Oktober 1979 | |||||
| Innspilt | 14—28. august 1979 hos The Village i Los Angeles | |||||
| Sjanger | Disco, popmusikk | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | Casablanca Records (Summer) Columbia Records (Streisand) | |||||
| Låtskriver(e) | Paul Jabara, Bruce Roberts | |||||
| Produsent(er) | Gary Klein, Giorgio Moroder, Harold Faltermeyer | |||||
| Donna Summers kronologi | ||||||
| ||||||
| Barbra Streisands kronologi | ||||||
| ||||||
«No More Tears (Enough Is Enough)» er en duett og discosang skrevet av Bruce Roberts og Paul Jabara, og spilt inn første gang av Donna Summer og Barbra Streisand i 1979.
Sangen ble spilt inn for Streisands studioalbum Wet, men ble også med på Summers samlealbum On the Radio: Greatest Hits Volumes 1 & 2. Den fulle versjonen var med på Streisands album, mens en utvida versjon på 11 minutter ble med på Summers album.
Låten handler om en kvinne som pakker sammen tingene sine for å forlate kjæresten, fordi han er som alle andre. De to første versene er spilt inn i et avslappet tempo, mens sangen bryter ut i disco når det første refrenget begynner.
Opptredener
Summer og Streisand fikk aldri sunget sangen live sammen, men Summer sang det ofte på konsertene sine med andre artister, blant annet Tina Arena og søstera Mary Gaines Bernard. Streisand sang en liten del av den på turneen Back to Brooklyn. Hun snakket om det nylige dødsfallet til Summer, og at hun kunne ønske hun kunne synge den sammen med henne.
Listeplasseringer
Låten lå på 3.-plass i tre uker på VG-lista i 1979 og 1980.[1] Den lå på førsteplass i Sverigetopplistan (Sverige) og Billboard Hot 100 (USA).
Referanser
- ^ Singelen på VG-lista Besøkt 21. februar 2016.
