I artikkelen om Nils Tesch skal vi i detalj utforske alle aspektene knyttet til dette emnet. Fra dens opprinnelse og utvikling over tid, til dens innflytelse på dagens samfunn. Vi vil analysere de ulike perspektivene og teoriene knyttet til Nils Tesch, samt dens innvirkning på ulike områder, som kultur, økonomi, politikk, teknologi, blant annet. I tillegg vil vi ta for oss hovedutfordringene som Nils Tesch står overfor i dag, samt mulige løsninger og innovasjoner som dukker opp rundt dette temaet. Til syvende og sist har denne artikkelen som mål å tilby et fullstendig og oppdatert syn på Nils Tesch, og gi relevant informasjon og dybdeanalyse for alle som er interessert i å gå dypere inn i dette emnet.
Nils Tesch | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 14. apr. 1907[1][2]![]() Malmö S:t Petri församling[1] | ||
Død | 10. des. 1975[1][2]![]() Lovö församling[1] | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt ![]() | ||
Ektefelle | Kajsa Ebbegård (1951–1971) | ||
Far | Hjalmar Andersson-Tesch | ||
Nasjonalitet | Sverige[1] | ||
Gravlagt | Lovö skogskyrkogård (1976–)[3] | ||
Utmerkelser | Prins Eugen-medaljen (1972) | ||
Nils Erik Martin Tesch (født 14. april 1907 i Malmö, død 10. desember 1975 i Lovö i Ekerö kommune), var en svensk arkitekt.[4]
Hans foreldre var apoteker Hjalmar Tesch og Harriet, født Evald-Larsen (1882-1915). Nils Tesch utdannet seg til arkitekt ved Kungliga Tekniska högskolan 1930 og ved Arkitekturskolan KKH i årene 1932-1934. Deretter var han ansatt hos blant andre Paul Hedqvist. I 1936 åpnet han eget kontor. Han var 1934-45 kompanjong med Lars Magnus Giertz. Sin bakgrunn som funksjonalist forente han med tradisjonalismen til en egen stilretning. Sammen med Peter Celsing deltok han i konkurranser og visse prosjekt som Rotundan på Kungliga Operan i Stockholm. Et av hans sene arbeider er Näringsdepartementets hus i bydelen Norrmalm i Stockholm som anses å ha veldig stor kulturell verdi og som går inn i Stadsmuseets Norrmalmsinventering. Tesch ble medlem av Akademien för de fria konsterna 1960.[5]
Nils Tesch var gift første gangen 1931–44 med Aino Neovius (1911-) fra Finland og andre gangen fra den 3. desember 1951 med Kajsa Björner (1917–71).[6][7] Han var svigerfar til Carl Fredrik Reuterswärd.