I dagens verden har Nils Marstein blitt et tema med stor relevans og interesse for ulike sektorer i samfunnet. Dens implikasjoner overskrider grenser og dekker både personlige og profesjonelle aspekter. Siden det dukket opp, har Nils Marstein utløst endeløse debatter og diskusjoner som har gitt næring til dens betydning og relevans i det offentlige rom. I denne artikkelen vil vi undersøke de forskjellige aspektene knyttet til Nils Marstein, og analysere virkningen og omfanget i dag. Ved å dykke ned i dets opprinnelse, evolusjon og fremtidsperspektiver, vil vi forsøke å kaste lys over dette emnet som har fanget oppmerksomheten til så mange mennesker rundt om i verden.
Nils Marstein | |||
---|---|---|---|
Født | 4. feb. 1950![]() | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Norges Tekniske Vitenskapsakademi |
Nils Marstein (født 4. februar 1950) er en norsk arkitekt. Han var riksantikvar i perioden 1995 til 2009.
Nils Marstein ble utdannet ved NTH i 1974. Var vitenskapelig assistent her 1974–1976 og universitetsstipendiat samme sted 1976–1978, og ansatt hos Norsk kulturråd som konsulent 1978–1979. Dette året ble han ansatt hos Riksantikvaren som antikvar, deretter som førsteantikvar, og så som avdelingsdirektør for Teknisk avdeling, fra 1. januar 1991. Den 13. september 1995 ble han konstituert som Riksantikvar, og avløste da Øivind Lunde for den gjenværende del av Lundes seks års åremålsperiode, til 1997. Da ble Marstein utnevnt til Riksantikvar for en seks års periode, fram til 2003, og dette året ble han beskikket som Riksantikvar for en ny seks års periode, til 2009. Hans etterfølger fra oktober s.å. var jurist Jørn Holme.
Marstein er den andre arkitekten som har innehatt stillingen som Riksantikvar. Den første, og den første Riksantikvar, var Herman Major Schirmer (1912–1913).
I 2011 utnevnte kongen ham til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for hans «innsats for norsk kulturvern.»[1]