I dagens verden har Nikolaj Jarosjenko blitt et tema med stor relevans og interesse for ulike mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Nikolaj Jarosjenko fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster, og generert dyptgående debatter, forskning og analyser rundt implikasjonene og konsekvenser. Med en påtakelig innvirkning på dagens samfunn har Nikolaj Jarosjenko klart å gjennomsyre ulike områder av dagliglivet, fra politikk til populærkultur, og blitt et fenomen som ikke lar noen være likegyldige. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de ulike aspektene knyttet til Nikolaj Jarosjenko, dens utvikling over tid og dens innflytelse på ulike aspekter av dagens samfunn.
Nikolaj Jarosjenko | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1. des. 1846![]() Poltava (Guvernementet Poltava, Det russiske keiserdømmet) | ||
Død | 26. juni 1898![]() Kislovodsk (Stavropol Governorate, Det russiske keiserdømmet) | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, militært personell ![]() | ||
Utdannet ved | Cadet corps in Poltava | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet[1] | ||
Gravlagt | Kislovodsk | ||
Medlem av | Peredvizjniki[1] | ||
Nikolaj Aleksandrovitsj Jarosjenko, (ukrainsk: Микола Олександрович Ярошенко - Mykola Oleksandrovytsj Jarosjenko, russisk: Николай Александрович Ярошенко, født 1. desemberjul./ 13. desember 1846greg. i Poltava som det senere Ukraina, død 25. junijul./ 7. juli 1898greg. i Kislovodsk), var en russisk kunstmaler av ukrainsk opphav.
Jarosjenko var født i byen Poltava, Tsar-Russland (nå Ukraina) som sønn av en offiser i den russiske armeen.
Jarosjenko valgte selv en militær løpebane, men studerte også kunst ved Ivan Kramskojs tegneskole (1866 og –67) og senere viderestudium ved St. Petersburgs kunstakademi i årene 1874 til –76.
I 1876 var Jarosjenko et ledende medlem av en gruppe russiske malere som kalte seg for Peredvizjniki. Han fikk kallenavnet «Peredvizjnikis samvittighet» for sin integritet og sine prinsippfaste holdninger.
Jarosjenko malte først og fremst mange portretter, sjangermalerier og laget flere tegninger. Sjangermaleriene hans skildrer tortur, slit, overgrep mot mennesker, men også frukt og badeskikker. I de to siste tiårene av det 19. hundreåret var han en av de ledende malerne av de russiske realisme-kunstnerne.
Jarosjenko trakk seg tilbake fra sin stilling som generalmajor i 1892. Han la ut på mange reiser, både innenlands og til andre land i Europa, til Midtøsten og fjerne østen.
Han bodde sine siste år i Kislovodsk i Kaukasus, der han døde og ble begravet.